Moss by, noe å være stolte av

Et av flere forslag i forbindelse med byutviklingen i Moss

Et av flere forslag i forbindelse med byutviklingen i Moss

Av
DEL

ByutviklingIngen tvil om at nye muligheter åpner seg etter Nyquistbyens fall, og at den nye jernbanestasjonen kan bli et landemerke.

Setter man kameravinkelen der «Oktober bokhandel» lå, ser man at byen bokstavelig talt åpner seg mot sjøen. Nok en gang har man mulighet til å forvalte «beste tomta i by’n».

Den samme mulighet hadde man etter Glassverket og Petersons fall. Disse tomtene var også i sin tid «beste tomta i by’n», og undertegnede var spent på hvordan byen vår kunne klare å forvalte og forskjønne disse områdene for de neste hundre årene!

Undertegnede hadde en forventning om at det finnes noen i Moss by med estetisk sans og arkitektonisk blikk for vakker utvikling i forening med funksjonalisme slik vi kan se på Aker Brygge i Oslo.

Der går nytt og gammelt i skjønn forening, og det er tatt hensyn til å oppheve det statiske inntrykket sett fra gatenivå. Det statiske er også blitt opphevet ved å variere fasadene med mur, glass og tre i skjønn forening. Det samme gjelder variasjon i høyde og rom slik at området i sin helhet er både estetisk pent og funksjonelt.

Funksjonen er utvilsom god om man tar besøkstallene i betraktning.

Hva gjør vi med slike tomter i Moss? Hva har vi gjort med Glassverktomta? Bygningsmassen på denne tomta fremstår som statiske murmanskblokker som lukker Helgerødgata inne, og stenger sjøen ute. Helgerødgata fremstår nå som en mørk tunell på vei ned mot kanalbrua.

Det er lite variasjon i høyde, fasade, rom og struktur, noe som er nødvendig for at det skal være godt å se på.

Hva gjør vi med Petersontomta? Her ser vi hvordan funksjonalisme overstyrer det estetiske uttrykk og resultatet er store firkantede enheter som ingen vil være stolt av hverken nå eller om hundre år.

Hva slags arkitektur og by etterlater vi våre etterkommere? Hvem er det i vår by som sitter og godkjenner en utvikling totalt blottet for estetisk sans og et helhetlig uttrykk som den neste generasjonen kan være stolt av?

Hvem er det som sitter og sier ja til mer firkantede klosser hvor funksjon dreper kreativitet og skapende utforming?

Er våre politikere blitt nikkedukker for utbyggere med kapital, og glemt at de skal bidra til å regulere vårt felles rom til nytte og glede for alle?

Moss har tidligere blitt kåret til Norges styggeste by, og  vi kan undre oss over hvorfor?

Det er med andre ord ikke våre egne innebyggere som har kåret sin egen by, men de som ser byen vår utenfra. Hva ser de?

Det de ser er tydeligvis ikke mer imponerende enn at de rangerer byen vår som «verst i landet». Da snakker vi om utforming og ikke funksjon. Når det kommer til funksjon har vi grunn til å slå oss på brystet. Mye fungerer godt i Moss by, og vi har mye å glede oss over  og mye å være stolt av.

Min ønskedrøm er å få en avdeling i kommunen som er kritisk til hva som bygges, og at man har en helhetlig plan for hvordan byen vår skal se ut de neste hundre årene? Det bør være en arkitektur og utforming innebyggerne i Moss kan være stolt av, og som trekker turister til byen.

Når det gjelder arkitektur, fremstår Moss by i dag som en planløs by med «hummer og kanari».

Den skriker etter en plan som får byen til å se vakker ut i sin helhet, og vi har nå vår livs sjanse til å omskape Nyquistbyen til en bydel vi kan være stolte av.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags