Er vi på vei mot George Orwells 1984?

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Kronikk av Gunnar Listerud, Våler.

DEL

Kronikk Vi opplever en skremmende utvikling. Jeg tror ingen liker eller ønsker seg den verden vi er i ferd med å få. Hva skjer når privatlivets fred ikke lenger er mulig å opprettholde? Hva skjer når «samfunnet» til en hver tid vet hvor du befinner deg? I dagens moderne samfunn vil jeg påstå at du har ingen mulighet til å bli borte eller gjemme deg.

I 1949, i skyggen av 2. verdenskrig, skrev George Orwell fremtidsnovellen «1984» - en dyster spådom om hvordan fremtiden kan bli. Med en verden bestående av totalitære regimer der praktisk talt ingen individuelle rettigheter eksisterer. Den britiske forfatteren skrev boken påvirket av hva marxismen og fascismen hadde påført Europa i løpet krigen. Boken beskriver et mørkt og dystert bysamfunn der «Storebror» alltid ser deg.

Vi skal ikke gå videre inn i Orwells verden. Det er ingen tilfeldighet at den britiske novellen har fått sin rennesanse og oppmerksomhet i våre dager der presidenten i verdens mektigste stat snakker om «falske nyheter» og «alternative sannheter». Vi finner dessverre mange trekk som vi kan kjenne igjen fra Orwells novelle.

Vi lever i en verden omgitt av signaler fra antenner og satellitter som svever rundt jorda i alle retninger og høyder. Da Sovjetunionen i 1957 skjøt opp Sputnik var grunnlaget for dagens overvåkning og kommunikasjon lagt. I dag er det ingen som kan si hvor mange tusen satellitter som svever rundt oss. Satellitter som har både ører og øyne! Vi hører om forskningssattelitter, men de fleste er for overvåkning og militær bruk. Det er lenge siden vi hørte om satellitter som kunne fotografere hvilken avis en mann på en krakk leste. På vår lille klode er det mange systemer som er avhengig av satellitter. Det mest kjente er GPS (Global Positioning System) der mottakeren av signalene til enhver tid kan se hvor han/hun er. I tillegg har vi internett. Svært nyttig verktøy og leketøy. Men det har også blitt lett å finne deg. Gjennom alle de elektroniske spor du legger igjen gjennom dine sensorer kan du finnes.

Vi kan følge deg en dag. Du går ut av døra fra der du bor og alarmsystemet du har installert registrerer når du forlot huset/leiligheten. I lomma har du din mobiltelefon som er knyttet til et telefonselskap. Signaler går til nærmeste mast. Du setter deg i bilen og setter på GPS-systemet som sender/mottar signaler og det fylles drivstoff på en bensinstasjon med ditt bensinkort. Da har du «meldt fra» når og hvor du fylte bensin/diesel og hvor du kjører. På din tur unngår du neppe en elektronisk bomstasjon der det registreres på sekundet når du passerte. Du parkerer i et parkeringshus eller på en parkeringsplass og bruker ditt bankkort for å betale en avgift. Senere går du til/fra forretninger/ kafeer som har sine overvåkningskameraer. Det er ikke noe problem å se/oppdage hvilke butikker du har handlet i. Bankkortet trekkes på terminalene. Det siste på markedet er klokker der du kan følge dine barns bevegelser til enhver tid. Du kan kontrollere hvor de er og hvor de reiser. Skal du sone en straff kan du få fotlenke der fengselsvesenet kan følge deg.

Det siste når det gjelder overvåkning/kontroll og tapping av informasjon er det som har kommet fram i forbindelse med valget i USA. Det hevdes og det etterforskes om russisk etterretningstjeneste har brutt seg inn i og manipulert dokumenter for å hjelpe Donald Trump til seieren. Nå har også WikiLeaks offentliggjort graderte dokumenter fra CIAs avdeling for Cyber-etterretning om at de kan bruke Iphone og smart-TV til avlytting av hjem, kontorer etc. der disse instrumenter brukes. Man kan med andre ord hakke seg inn i hva som helst hos hvem som helst. I flg. Aftenposten 10. mars er det bare et tidsspørsmål når kriminelle vil ta i bruk den nye teknologien. Det neste i spiralen mot det gjennomregulerte overvåkningssamfunnet er hvordan vi kan sikre oss. Hvor dette ender kan ingen vite. En ting er sikkert. Verden blir neppe noe bedre av en utvikling som ikke kan kontrolleres av demokratiske prosesser. Det gjelder staters overvåkning av hverandre og hvilke «Vesen» som får tilgang til ny teknologi. Håpet må være at det fortsatt kan finnes ledere som kan snu trenden og som ikke misbruker sin makt. Pr. i dag er jeg i tvil om hvordan verden og Norge vil håndtere disse utfordringene. Den teknologiske utvikling som er under demokratisk kontroll er god, men er farlig i hendene til mennesker som ønsker å misbruke den.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken