– Ingen grunn til å grave seg ned, Moss

Høytidsdager: Folk skaper liv og miljø og Moss har mye godt å by på når det gjelder liv i sentrum. Biildet er tidligere års Christian Frederik dager. foto: espen vinje

Høytidsdager: Folk skaper liv og miljø og Moss har mye godt å by på når det gjelder liv i sentrum. Biildet er tidligere års Christian Frederik dager. foto: espen vinje

Av

Aktuell kommentar signert Jan Tollefsen, tidligere redaktør i Moss Avis.

DEL

Aktuell kommentarVår herre var sjenerøs da han plasserte Moss på kartet. Etter min mening skal det godt gjøres å finne et bedre boalternativ i Norge, sentralt beliggende midt i det området av kongeriket hvor de fleste foretrekker å bosette seg. Samtidig vet vi at moderne, velutdannede mennesker ønsker seg et levende bymiljø.

Sterke regioner har alltid et regionsenter som oppfyller de krav aktive innbyggere setter til et bysentrum. Det er slike regioner folk flytter til – og ikke fra. Derfor er det nødvendig å lykkes i arbeidet med å videreutvikle Moss sentrum.

En by kjennetegnes av offentlig og privat sammenblanding. Det offentlige rom med gater, trapper,parker, skoler rådhus, kirke etc., og private handelsbedrifter, restauranter, kontorer og boliger, utgjør et bysentrum. For at vi skal trives, må kvaliteten i det offentlige rom og på de offentlige og private tilbud være høy, og det må være en samstemmighet mellom det private marked og det offentlige miljø.

Derfor er det nødvendig å lykkes i arbeidet med å videreutvikle Moss sentrum.

Det hjelper lite med flotte butikker, dersom fortauet utenfor er dårlig vedlikeholdt, eller en nydelig park, dersom omgivelsene rundt forslummes av dårlig vedlikeholdte private eiendommer.

Trivsel og trygghet

Folk er opptatt av trivsel, og av trygghet. Ingen ønsker å stålsette seg for å oppsøke sentrum. En gang var gågaten selve navet i ethvert bysentrum. For å lykkes måtte man ha en flott og velfungerende gågate, og på 70- og 80-tallet hadde Moss en av landets styggeste gågater. Allikevel var den full av mennesker og forretninger.

I dag har vi en av landets flotteste gågater, men det er færre mennesker og færre forretninger der. Dette viser hvor vanskelig det er å planlegge på lang sikt. Men det betyr ikke at det at det var feil å ruste opp gågaten. Snarere tvert imot. Den er medpå å heve kvaliteten i det offentlige rom, og det er en forutsetning for trivsel i sentrum.

I løpet av de årene som er gått siden gågaten var ferdig på tegnebrettet, har byens rammebetingelser endret seg vesentlig. Og da tenker jeg ikke bare på kjøpesentrene som har overtatt mye av gågatenes rolle som arena for tradisjonell handel. Den digitale revolusjonen har endret mye av vårt levemønster.

Det fortsetter å endre seg, og det endrer seg raskt.

Typiske sentrumsfunksjoner er borte. Vi oppsøker ikke lenger banken, forsikringsselskapet eller tradisjonelle, offentlige kontorer. Mye av det vi tidligere gjorde i sentrum, gjør vi nå hjemme, på pc’en. Handlemønsteret har endret seg radikalt. Det fortsetter å endre seg, og det endrer seg raskt.

Handel

Snart får vi en generasjon som foretrekker å handle på nett. Da gågaten ble rustet opp til dagens standard, regjerte fremdeles Kreditkassen eller Nordea på gateplan i Dronningens gate 1, nærmest som en garantist for at ingen startet handleturen uten kontanter. Hva inneholder bygningen i dag? Treningsstudio.

Jeg har ingen tro på at vi noen sinne vil kunne fylle sentrumsgatene på nytt med den handelstrafikken som vi hadde på 70- 80- og deler av 90-tallet. Kjøpesentrene blir vi ikke kvitt, ikke engang om vi skulle ønske det. Dessuten er Oslo en større konkurrent for Moss når det gjeldernisje butikker enn folk flest tenker over.

Den som ønsker å kjøpe seg noe ekstra fint, noe som kjedeforretningene i sentrene ikke tilbyr, har landets desidert største markedsplass liggende en drøy halvtime med tog fra Moss jernbanestasjon.

Kjøpesentrene blir vi ikke kvitt, ikke engang om vi skulle ønske det.

Vi kan i det hele tatt ikke bestemme oss for at tingene skal være som de en gang var. Vi må nødvendigvis forandre oss med byen. Nostalgi er bare greit så lenge vi ikke lever i fortiden. Bysentrums sosiale variasjon og mangfoldige kultur- og underholdningstilbud, er fortrinn ingen områder utenfor sentrum kan konkurrere med. Byer er kultur. Byer skaper sunn patriotisme. Det er greit nok å benytte bil til et eller annet kjøpesenter for å handle. Men hvem flanerer vel forbi parkeringsplassene i Varnaveien på jakt etter en intim kaffebar, en spennende nisjebutikk eller et fristende kulturtilbud.

Levende bysentrum

Et bysentrum må leve, ikke bare i forretningenes åpningstid. Skal byen bli et sosialt knutepunkt, må det til et utstrakt samarbeid mellom kommunen som tilrettelegger og problemløser, og næringslivet som tilbyder. Sentrum er på mange måter lakmustesten på at samarbeidet mellom offentlige og private interesser funksjonerer.

Og det er slett ingen selvfølge.

I denne byen er interessekonfliktene fremdeles åpenbare. Noen arbeider for eksempel ufortrødent videre med helt andre planer for plassering av ny jernbanestasjon enn det et solid flertall i bystyretfor lengst har vedtatt.

Jeg tilhører nok dem som mener at det er en tid for alt – en tid for utredning, en tid for beslutning og en tid for gjennomføring, og nå er vi i gang med det siste. Når det gjelder jernbanen har prosessene så langt tatt nærmere 30 år. Det bør muligens holde. Uansett hva man måtte mene om jernbanetunnel og Riksvei 19, må vi ikke la den politiske prioriteringen i Nasjonal Transportplan ødelegge for arbeidet med å gjøre Moss sentrum til et enda bedre sted å være enn i dag, for da blir vi stående på stedet hvil.

Noe av det viktigste vi må gjøre er å definere hva som er sentrum, først og fremst på kort, men også på lang sikt.

Hva skal sentrum være?

Jeg tror folk flest ønsker seg et kompakt bysentrum. De tilbud de etterspør må befinne seg innenfor en ikke altfor stor sirkel. Den horisontale aksen bør i hovedsak strekke seg fraSamfunnshuset, som snart blir scene 2 og blackbox teater, til Verket, hvor vi også har en scene.

Lekeparken var en genial ide. Det er også skøytebanen rundt musikpaviljongen.

På den aksen finner vi Parkteatret som blir kulturhus, Kirkeparken med skolen som er en verdifull sentrumsaktør, kirken, den nye og særdeles vellykkede lekeparken for barn, gågaten, basarbygningen og Møllebyen. Den vertikale aksen fanger opp kanalen og et maritimt miljø som denne byen kan og bør gjøre betydelig mer ut av.

Det må bo og jobbe mennesker i sentrum, langt flere enn i dag, mennesker som også bruker byen til rekreasjon, ikke bare til å foreta innkjøp. Vi må tette hullene i sentrumstanngaren. Midlertidige parkeringsarealer øker ikke trivselen. Det gjør heller ikke dårlig vedlikeholdte forretningsfasader med gråpapir for vinduene.

Lekeparken var en genial ide. Det er også skøytebanen rundt musikpaviljongen. Utfordringen nå er å gi stadig flere mennesker så gode sentrumsopplevelser at de gleder seg til å komme tilbake. Det faktum at det bygges mange sentrumsnære leiligheter, er et usedvanlig godt utgangspunkt.

Jo da, det skal snart graves i denne byen også, som i de fleste byer hvor samferdselsmønsteret endrer seg. Men vi behøver ikke å grave oss ned av den grunn.

LES OGSÅ:

Fremtidens Moss: Om «omkampkameratenes» plass

Sjøside, sjøside, sjøside

Moss sentrum og fremtiden

Flere på sykkel er bra for alle

Om grunnforholdene i Moss - Vi skal leve med konsekvensene i 200 år 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags