Om kunstgressbaner og gummigranulat: Trygt for fotballen

Avhengig: I Norge er det mer enn 1700 kunstgressbanmer i forskjellige størrelser, forbundet tar derfor eventuelle problemer om gummigranulater på alvor. Bildet er fra kunstgressbane- etableringen i Råde Idrettspark.

Avhengig: I Norge er det mer enn 1700 kunstgressbanmer i forskjellige størrelser, forbundet tar derfor eventuelle problemer om gummigranulater på alvor. Bildet er fra kunstgressbane- etableringen i Råde Idrettspark.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Aktuell kommentar av Geirfinn Kvalheim, anleggskonsulent i Norges Fotballforbund

DEL

Aktuell kommentarDen siste tiden har det vært mye medieoppmerksomhet knyttet bruk av gummigranulat i kunstgressbaner og mulig miljøkonsekvenser. Norge har i dag totalt 1.729 kunstgressbaner, omtrent 80 prosent av kunstgressbanene i Norge har i dag gummigranulat (SBR) produsert av oppmalte bildekk. Granulat fra bildekk har de beste spilleegenskaper, er billigere enn andre alternativer og sikrer gjenbruk av kassert materiale.

Norges Fotballforbund (NFF), sammen med Kulturdepartementet, gjorde i 2004 en omfattende analyse av hva kunstgress og kunstgressgranulat av brukte bildekk inneholdt. Analysen ble utført av Byggforsk, nå SINTEF. Rapporten leverte vi til forurensningstilsynet (SFT), nå Miljødirektoratet, som igjen sendte analysen og prøver til Norsk Institutt for Luftforskning, Norsk Institutt for Vannforskning, Folkehelseinstituttet og Radiumhospitalet. Konklusjonen kom i 2006, hvor Nasjonalt Folkehelseinstitutt uttaler at kunstgressbaner med granulat fremstilt av oppmalt bilgummi, ikke er helsefarlige, men kan gi en risiko for negative miljøeffekter lokalt i overflatevann som mottar avrenning fra kunstgressbaner. De totale mengdene som lekker ut av slike forurensnings-komponenter, er imidlertid relativt små.

Konklusjonen var så klar, at vi ikke fant grunn til å stoppe bruken av granulat fra bildekk, men anbefalte likevel alternativer, spesielt innendørs og nær stillestående resipienter. Senere er SBR-granulatet som vi nå bruker, levert fra nye fabrikker med ny teknologi, og er derfor renere enn for få år tilbake. EU har dessuten faset ut flere uheldige bestanddeler i nye bildekk slik at nytt granulat vil bli stadig renere.

Etter vårt prosjekt fra 2006, er det gjort en rekke forskning på granulater i mange land. Vi følger denne forskningen, noe også FIFA gjør. Ingen forskning har vist at gummigranulat medfører helsefare. Skulle nye forskningsresultater vise at granulat kan medføre helsefare, vil vi selvfølgelig ta affære umiddelbart.

Når det gjelder miljø, har vi lenge anbefalt baneeierne å samle opp granulat som kommer utenfor banen og gjenbruke det eller deponere det på godkjent mottak. Vi omhandler dette på alle seminarer og kurs vi arrangerer eller deltar på, og har også medtatt en del om dette i Kunstgressboka, som er en veiledning om bygging, drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Granulatet må fjernes mekanisk, maskinelt eller ved håndmakt. Dette er tidkrevende arbeid og løsninger for å unngå at granulatet kommer på avveie er viktig. Når en bane planlegges for vinterdrift, bør området utenfor selve banen, men innenfor gjerdet, utvides for å gi plass for snødeponi. Dette området kan asfalteres, eller det kan legges fiberduk på området om høsten, for enkelt å kunne samle opp granulat når snøen smelter om våren. Dette granulatet kan ofte legges tilbake i banen uten rensing.»

Mange baneeiere er flinke til å samle opp granulat utenfor banen, mens noen nok ennå har en vei å gå. Vi mener imidlertid at dette er løsbart med god planlegging når banen bygges og når den vedlikeholdes.

Når det gjelder mikroplast-utfordringen, så avholder vi anleggskonsulenter jevnlig vedlikeholdskurs over hele landet, der vi påpeker viktigheten av å samle opp granulat for å unngå at det kommer på avveie. Dette er særlig en utfordring i snørike områder der banene må brøytes om vinteren, og således ikke så utbredt i deler av landet hvor ingen eller få kunstgressbaner er vinteråpne og/eller klima ikke nødvendiggjør snøfjerning fra banene.

Kunstgressbaner betyr enormt mye for fotballaktivteten i Norge. Der det kommer en kunstgressbane, øker aktiviteten betydelig, og klubbene får flere medlemmer, spesielt barn og unge. Det er selvfølgelig svært viktig at kunstgresset ikke representerer fare for helse og miljø. Det er imidlertid også viktig at ikke rykter eller bevisst feilinformasjon skal stoppe kunstgressutviklingen eller gjøre banene unødvendig dyre. NFF følger nøye den forskningen som utføres på dette feltet over hele verden og gjør de tiltak vi har muligheter til selv og holder god kontakt med våre fagmyndigheter.

NFF tar denne problemstillingen på det høyeste alvor, og også siste forskningsrapport fra myndighetene i Nederland (desember 2016) tilsier at det ikke er forbundet med helsefare å bruke gummigranulat i kunstgressbaner.

Rapporten bekrefter igjen våre tidligere norske undersøkelser, at det ikke er dokumentert noen påvist helserisiko/kreftrisiko ved bruk av SBR gummi i kunstgressbaner.

Av alternative innfyllsmateriale, er oftest kork og ren sand trukket frem. Kork leveres i svært forskjellige kvaliteter, hvorav den beste kvaliteten er mangelvare på verdensmarkedet og derfor dyr og vanskelig å få benyttet til kunstgress. Uansett vil kork slites mye fortere enn gummigranulat, og vil måtte skiftes ut etter anslagsvis 3-4 år. Oppsmuldret kork vil kunne tette dreneringen i banen.

NFF tar ansvar og ønsker å gjennomføre et pilotprosjekt der vi sammen med baneeier utvikler treffsikre metoder for å fange opp granulat utenfor banen. Dette har vi fått positive signaler fra miljødepartementet på, og vi ser frem til et godt samarbeid med departementet fremover.

Det er likevel ingen dokumentasjon på hvor mye granulat som faktisk kommer på avveie og hvilket skadepotensial det eventuelt har. Derfor er det særlig viktig at debatten er basert på fakta, ikke hypoteser og antakelser.

Det eksisterer nå meget gode alternativer for avhending av brukt kunstgress, hvor tilnærmet 100 prosent av et gammelt kunstgress, inkl. granulat, kan gjenvinnes og gjenbrukes i diverse nye produkter.

Konklusjonen er entydig; Så lenge gummigranulat ikke er helseskadelig og man jobber på spreng for å få redusert granulat på avveie, er dette det beste innfyllsmateriale som kan brukes per d.d.

Oppfordring: La oss sammen, lokalt, regionalt og nasjonalt, gjøre alt vi kan for å legge forholdene til rette for at barn og unge skal får et godt og trygt fritidstilbud der de bor og går på skole.

All erfaring fra de vel 1.700 kunstgressbanene i Norge tilsier at slike aktivitetsflater er trivselsskapende og ikke minst helsebringende. Kunstgress skaper nemlig aktivitet for tusenvis av barn og unge over hele Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags