Gå til sidens hovedinnhold

Utfordringer og muligheter i videregående skole

Artikkelen er over 4 år gammel

Aktuell kommentar om videregående skole, skrevet av Arne Øgaard, Moss.

Aktuell kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Moss ligger godt an på de målingene som gjøres i grunnskolen, men 29 % fravær på videregående er dessverre rekordhøyt. Skolerådgiver Roger Antonsen har gjort en grundig undersøkelse og har funnet at elevenes hjemmebakgrunn er en avgjørende faktor for hvordan de klarer seg på videregående. Ganske overraskende avviste kunnskapsminister Røe Isaksen dette som uinteressant.

Arv og miljø

De fleste regner ellers med at arv og miljø har en innvirkning på hvem du er. Selv om foreldrene dine ikke var noen skolelys, kan det hende at du ble det. Men både gener og stimulans i hjemmet kan ofte ha en betydning på skoleprestasjonene. Ikke sjelden hører jeg at «det er ingen i min familie som noen gang har kunnet matte», underforstått at derfor er det vanskelig for meg også å lære det. Ofte stemmer dette selv om det kan være vanskelig å avgjøre om det er miljøet eller arven som er det vesentligste.

Når politikere i stor grad overser arv og miljø er det fordi de gjerne vil at alle skal være like. Men selv om vi alle er like mye verdt som mennesker, har vi ulike evner. Ønsker en å ha en videregående skole som passer for alle, må den i større grad gi plass for mangfoldet av ungdom. Det er et spørsmål om ikke dagens skole i for stor grad henvender seg til de som har lett for ren teori. Det gjelder både på de yrkesfaglige og de studieforberedende linjene. Hvis skolen er problemet, er det ikke nok å sette inn en ekstra rådgiver.

En stor utfordring for dagens rådgivere er at mange ikke er klare til hverken et studieforberedende eller et yrkesfaglig løp. De hadde trengt et ekstra modningsår slike danske elever kan ta på sine Efterskoler. Der kan de utvikle sine talenter samtidig som de forbedrer grunnleggende ferdigheter.

Press

Norske politikere ønsker å spare ved å presse de unge fortest mulig gjennom systemet, men på lang sikt øker det antagelig utgiftene.

Det å bli presset inn i noe en ikke er moden til, er et av bidragene til det psykiske presset som mange av de unge opplever. Å ansette en ekstra helsesøster er viktig, men hvis skolen er problemet, vil dette bare avhjelpe symptomer.

Ungdomspresset kommer selvsagt fra mange kanter. UBM leder Camilla Høvik, uttalte på skolekonferansen i Moss: «Det er viktig at vi får støtte til å lære oss at det går bra selv om vi ikke er best i alt». Vi er alle mer eller mindre middelmådige og gleden i livet er å prøve å forbedre noen av våre mange middelmådigheter. Det kan være vanskelig for de unge å forstå dette når de forventer av seg selv at de skal være perfekte. Men hvor kommer dette perfeksjonspresset fra, er det fra hjemmene, fra de mange skoleundersøkelsene, fra media, fra kjendisbloggere eller av mangel på mer vesentlige verdier.

Et annet viktig spørsmål er hvordan skolen kan styrke elevens indre til å stå imot presset. Disse spørsmålene har ikke enkle svar, men de må løfts opp og diskuteres.

Meningsløs teori?

Aftenpostens Si;D er en god kilde til de unges egen oppfatning av skolehverdagen. Jevnlig kommer det uttrykk for at skolen er fylt opp av stoff som oppleves som meningsløs teori.

En videregående skole som skal ha plass til alle må i større grad formidle stoff og arbeidsformer som berører de unge følelsesmessig. De må ha en oppleves av at det å være på skolen sier dem noe om hva det er å være menneske og bidrar til deres personlige utvikling.

Selv har jeg valgt å arbeide på en friskole hvor dette er en grunnleggende ambisjon, men det er selvsagt en stor utfordring. Skal dette bli mulig i alle skoler, kan vi ikke ha et system som er detaljkontrollert ovenfra.

Lærerne må innenfor visse rammer kunne arbeide som en frie og skapende kunstnere. De må kunne tilpasse stoffet til elevene og den veien de skal gå fram mot å bli selvstendige og aktive deltagere i arbeidet med morgendagens mange utfordringer.

Det viktigste tiltaket mot frafall må være å skape en skole som oppleves som meningsfull for mange.

LES OGSÅ:

Kommunen skal satse ekstra på elevene fra byens svakeste bydel 

Moss har tredoblet antall lærere på videreutdanning 

Inngår lærlingkontrakter med videregående skole

Charlotte er blant de nominerte til «Årets lærling»

Full forvirring om fortrinnsretten i videregående skole 

Bildeserie

SE ARKIVBILDENE: Malakoff skole 1980 og 1990-tallet

 

Bildeserie

SE BILDENE: Mosseporten videregående skole 1980-1990-tallet

 

Kommentarer til denne saken