Gå til sidens hovedinnhold

Venner i sen omkamp

Artikkelen er over 4 år gammel

Kronikk signert Johan Isak Juliussen og Inge Afseth, Vansjø Grunneierlag.

Kronikk Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vansjø grunneierlag er overrasket over innholdet i en del høringsuttalelser til forslag til nytt reglementet. Mossefossens Venner med støtte fra Vansjø Båtforening og DNT-Vansjø har et innhold som våre medlemmer reagerer kraftig på. For oss er det logiske brister i argumentasjonen.

Vansjø grunneierlaget sliter med å skjønne hvor skoen trykker så veldig at foreningene nå bryter ut og protester på noe som er tatt frem etter lengre tids felles, målbevist miljøarbeid.

Vi reager kraftig på at foreningene ber om at Moss kommune trekker sin søknad.

Vansjø trenger et nytt reglement, sjøen er ikke helt friskmeldt.

Morsaprosjektet har jobbet med et nytt reglement helt fra 2010. Representanter for båtfolket og friluftslivet har vært med. Etter høringsfristen starter de nevnte foreninger noe som ligner en omkamp.

Vi tviler på at de tre nevnte foreninger vet bedre hva som skal til for bedre situasjonen i Vansjø enn involverte fagpersoner i Morsaprosjektet. Nytt omsøkt reglement er brukt siden 2011.

Båtliv, friluftsliv og biologisk mangfold har vel ikke kollapset i den perioden?

Støtter forslagene

Vansjø grunneierlag er klar over at rådmannen gjør noen små endringer i forhold til omsøkt reglement. Vår forening støtter forslagene. Vi vil helst ha med rådmannens endringer i det som sendes videre for endelig avgjørelse i Olje og Energidepartementet. De tre nevnte foreninger er høyt på banen i innspurten. Om politikere i Moss føler seg usikre av dette så er det en ærlig sak. Men om man er usikre på miljøeffekter, bør man gå til Morsa og ikke Ørehavna for å be om hjelp.

Moss kommune har en liten del av Vansjø. Denne saken er viktig for fire kommuner. Vansjø grunneierlag minner om ansvaret.

Vansjø Grunneierlag har medlemmer som lever ved, av og med Vansjø. Bunnlinja i deres regnskap vil i noen tilfelle følge Vansjøs vannstand som en speilvendt kurve.

Vansjø trenger et nytt reglement, sjøen er ikke helt friskmeldt.

 

Vansjø grunneierlag mener båter i Vansjø må tilpasses vassdraget og økologien, ikke at vassdragets skal tilpasses båtene.

Etter vår mening er det veldig unntaksvis at man må tappe så langt ned at det skaper problem for båtfolket. Vi ønsker at flest mulig skal leve det friluftsliv de ønsker i vår flotte innsjø. Derfor mener vi vårt forslag om en lokal kontaktmann er viktig. Er våronna tidlig ferdig et år, kan man tilpasse tappingen/heving til det.

Om å gi og ta

Et nytt reglement er et spørsmål om å gi og ta. Vansjø grunneierlag ønsker ikke en forhøyet øvre sommervannstand fra 2,5 meter til 2,6 slik det foreslås. For oss er det sterkt negativt. Det er på grensa til flom, og er ikke bra for vår matproduksjon.

Vi tror også det er helt på grensa av hva strandvegetasjon tåler. Vi ser i dag at noe av svartora og grasbakkene er stresset. Om likevekter forskyves så vegetasjon begynner å dø, har vi spent buen for høyt.

Vi er veldig i tvil om denne endringen er en klok avgjørelse. Vi stiller oss likevel bak en økning av sommervannstand fordi vi ser at det kan være et bidrag videre mot miljømålene.

Vansjø vil uansett vannstand være en sjø hvor partier vil ha usikker is. Foreslått vintervannstand på 1,8 meter er et bra forslag. Da er det lettere å unngå sterke tappinger som skaper usikker is. Ved det siste regnvæ steg Vansjø med 34 cm på ca 25 millimeter nedbør. Det viser at sjøen flyr ekstremt raskt opp med regn på frossen mark uten snø. Med en vintervannstand på 2,1 vil man veldig fort måtte tappe hardt med usikker is som resultat. Videre vil man få masse isskuring i strandvegetasjonen.

Vansjø trenger et nytt reglement, sjøen er ikke helt friskmeldt.

Vannføringsdata fra Hobølelva viser en økning i vannføringen. Dette kan Morsa og vannområdet bekrefte. Man må da ta sterkere grep for å unngå vår og høstflommer. Særlig vårflommene på nysådd åker er ikke ønsket.

Biologisk-mangfold, ål og anadrome laksefisk; Her er Vansjø Grunneierlag ganske enig med Mossefossens venner. Spesielt ålen har vært en viktig sak for oss. Lokkevann og minstevannføring er regulert i Brukseierforeningens konsesjonsvilkår. Disse forholdene er ikke regulert i manøvreringsreglementet. Vi er derfor kritiske til at dette brukes som et argument for å torpedere en forbedring av reglementet.

Vi reagerer kraftig på påstandene om at sjøen er senket 1-1,5 meter og at 4000 mål gammel sjøbunn er dyrket opp. Hvor tar man dette fra?

Det er historieforfalskning og tatt rett ut av luften. I hørings- uttalelsene sier de tre foreninger at det er disse arealene som engang var sjøbunn som bøndene nå sliter med flom på og at det er ulogisk at man skal bruke disse arealene som et argument for ”ytterligere senking”.

Denne storslåtte nydyrkningen har for det første aldri funnet sted, og for det andre så er det vel ikke snakk om ”ytterligere senkning”. Det eneste som har skjedd med vannstanden i Vansjø er at sommervannstand ble hevet i 1983. Det er ingen som kan dokumentere noe annet.

Det som nå foreslås er klima og miljøtilpassing, ikke ”ytterligere senkning”.

Bommer totalt

Vansjø grunnerlag ser det som alvorlig at en forening som er opptatt av og ønsker å være en formidler av lokalhistorie, bommer så totalt med historieskrivingen i denne saken. Mossefossens venner har sendt sin høringsuttalelse til 15 eksterne kopimottakere.

Det er alle sentrale og viktige aktører.

Vansjø Grunneierlag forventer at Mossefossens Venner dementer og retter opp det som er skrevet og utalt om nydyrking av sjøbunn og senking. De to foreningene som skriftlig har støttet uttalelsene bør gjøre det samme.

LES OGSÅ:

Morsalederen med klar tale om vannstanden i Vansjø 

Grunneier slår tilbake mot DNT Vansjø 

Vansjø, Moss Avis og troverdighet

Kjære Peder Unum

Demokratisk problem

– Feilaktige påstander om trusler og press

Ble Vansjø senket med 1,5 meter i 1880-årene?

Vansjø er kulturlandskap  

Vansjø, bønder og båter

– Norsk vassdragsforvaltning har stått på stedet hvil de siste 20 år

Kommentarer til denne saken