– Bak tallene kan man se barn som ikke har mulighet til å gå i bursdag

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevForskjellene mellom fattig og rik har økt siden Erna Solberg tok over som statsminister. Økte forskjeller betyr at et lite mindretall får en stadig større del av kaka mens alle andre får en mindre del. Et samfunn med store økonomiske forskjeller er et kaldere samfunn.

I Norge er det nå mer enn 90 000 barn som lever i langvarig fattigdom. I Vestby bor rundt 230 av disse barna. Vi har altså en barnefattigdom på 6,5 % i vår kommune. Altså er ett av 15 barn i Vestby fattige.

Hvem er disse barna? Noen av barna har foreldre som er uføre. Det er familier som har fått det vanskeligere når regjeringen kuttet barnetillegget for uføre. Andre er barn av foreldre som mottar sosialhjelp. For disse barna kommer ikke barnetrygden på toppen av foreldrenes inntekt. Det gjør den derimot i «andre» familier. Barnetrygden regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp. I tillegg er mange av barna som lever i fattigdom barn av foreldre som tilhører lavlønnsgrupper. Tall viser også at barn i familier med enslige forsørgere er kraftig overrepresentert i barnefattigdom. Og en del er barn av arbeidsinnvandrere.

Bakgrunnen for tallene er barn som i minst tre år har levd i familier med lav inntekt. Lav inntekt regnes som mindre enn 207 000 kroner etter skatt for enslige og mindre enn 373 000 etter skatt for par med barn. Studenter er ikke med i statistikken, og vi vet jo at mange studenter med barn kan ha langt lavere inntekter.

Store konsekvenser

Konsekvensene av barnefattigdom er store – både for de det angår og lokalsamfunnet.

Bak tallene kan man se barn som ikke får delta i aktiviteter, bursdager, ikke har utstyr de trenger, ferieturer osv. Dette kan gi utenforskap – de som sliter med å finne en plass i fellesskapet – men som gjerne vil være med. I mange tilfeller går fattigdom i arv. Disse barna kan i neste omgang slite med å fullføre utdanning og med å få seg fast jobb. 

Dette gjør det igjen vanskelig å etablere seg med familie og skaffe egen bolig. I alt gir dette store samfunnsmessige kostnader både for den enkelte og for samfunnet vårt.

Vi vet at samfunn med små forskjeller er de beste samfunnene å leve i. Da er det også viktig at store sosiale forskjeller motvirkes gjennom god politikk.

Siden 2013 har regjeringen økt forskjellene. Det er gitt 18,5 milliarder i skattelette – og nærmest selvsagt: De som har mest har fått mest. Det har gitt oss flere milliardærer og flere fattige familier. Dessverre.

Vi trenger mer penger til velferd – og da må vi omfordele på en bedre måte. Vi må bruke pengene smartere. Derfor foreslår også SV å redusere inntektsskatten for alle med inntekter under 600 000 og øke den for de med inntekt over 750 000. Det vil gi 19 milliarder til mer velferd.

Nasjonal oppgave

Å bekjempe barnefattigdom må være en viktig nasjonal oppgave. Et av tiltakene er å øke barnetrygden for alle, innføre et søskentillegg for familier med tre eller flere barn – og ikke minst holde barnetrygden utenfor ved utmåling av sosialhjelp. Dette vil vi være et godt bidrag til å redusere barnefattigdommen. Lokalt kan vi også som politikere bidra. Lokalt vil SV jobbe for en kulturskole som har bedre prisdifferensiering enn i dag, og ikke minst som kan være et lavterskeltilbud.

I tillegg skal det lønne seg å arbeide. Derfor sier SV nei til mer midlertidige stillinger. Endringene i arbeidsmiljøloven har ikke ført til at flere har jobb, men bare til at flere har midlertidig jobb. Og til at flere ikke kan stifte familie, færre kan eie egen bolig, og flere får livet sitt satt på vent.

Kjønsø Ronny

leder Vestby SV

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags