Når de svakeste rammes - igjen...

Lyngrabben dagsenter foreslås nedlagt. Pårørende Lars Olav og Linda Hanset (fra v) reagerer sterkt.
Det gjør også fylkesleder Jørn Nilsen og lokallagsleder John Wiggo Tønnesen i Norsk forbund for psykisk utviklingshemmede.

Lyngrabben dagsenter foreslås nedlagt. Pårørende Lars Olav og Linda Hanset (fra v) reagerer sterkt. Det gjør også fylkesleder Jørn Nilsen og lokallagsleder John Wiggo Tønnesen i Norsk forbund for psykisk utviklingshemmede. Foto:

Av
DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

LeserbrevJeg har en flott sønn som heter Nicklas. Han fyller tretti år i år. Han har diagnosen autisme og han har i tillegg en komplisert epilepsi.

I store forsamlinger får Nicklas angst. Han blir urolig, og han trekker seg unna når han opplever mye støy rundt seg. Det som for andre er normal prat og aktivitet, stresser Nicklas. I stressede situasjoner trigges hans epilepsi, noe som kan føre til økt epilepsianfall.

Autisme kjennetegnes som avvikende eller mangelfull evne til sosialt samspill og kommunikasjon, samt et begrenset repertoar av aktiviteter og interesser, noe som igjen gjenspeiler seg i repetitiv atferd. Nicklas trenger dermed et lite, trygt og tilrettelagt tilbud for å fungere optimalt og det har han funnet i Lyngrabben.

Lyngrabben er et av byens aktivitetssenter for utviklingshemmede med totalt 12 brukere.

Dette er brukere som kjenner hverandre godt og de har hatt en stabil personalgruppe over mange år, som kjenner sine brukere ut og inn. På Lyngrabben har disse brukerne funnet en meningsfull og trygg hverdag i både ansatte og i de aktivitetene som tilbys.

Nicklas har vært en storfornøyd bruker av Lyngrabben i 10 år. Lyngrabben er jobben hans, det er der hvor han trener, går frem og tilbake til Sparbutikken på Krapfoss for å rydde i flasker, driver med vedkløyving og blir møtt og ivaretatt ut ifra sine forutsetninger.

Lyngrabben er det stedet som er tilrettelagt for hvem han og de andre er og for hva de trenger, i et lite omfang. Det er der de trives og det er der de får den sosiale omsorgen de trenger innenfor de rammene de er nødt til å ha rundt seg.

Fra liten til stor gruppe

Nicklas er en av de menneskene som blir berørt når Lyngrabben skal nedlegges og han skal angivelig, men uansett ytterst ufrivillig, bli flyttet fra et daglig tilbud som fungerer optimalt, til en veldig stor gruppe med et stort diagnosespenn på Melløs aktivitetssenter. Dette er et såpass stort innhugg i sårbare menneskers behov for en stabil hverdag, som umulig kan måles i kroner og ører.

På Lyngrabben har disse brukerne funnet en meningsfull og trygg hverdag.

Som mor vet jeg at dette vil bli ytterst vanskelig for min sønn, nærmest helt uoverkommelig.

På Melløs aktivitetssenter vil det med andre ord oppleves som altfor massivt og stort for denne sårbare gruppen. Det vet kanskje ikke politikerne, men det vet alle vi som foreldre, pårørende og ansatte som er tett på disse menneskene.

Alle som kjenner Nicklas, som er rundt han daglig og som jobber med han på Lyngrabben, vet at han aldri vil trives på Melløs aktivitetssenter.

Og når disse aktivitetstiltakene i utgangspunktet er ment til å bidra for å bedre og vedlikeholde enhvers individuelle funksjonsevne og gi størst mulig individuell trivsel, så kan man ikke bare dytte de utviklingshemmende i en og samme bås og tro at en sak er løst og penger er spart.

Bakgrunn: Lyngrabben aktivitetssenter foreslås nedlagt 

Tryggheten er avgjørende

Dette handler om så mye mer, det handler om noe dyptgripende, det handler at disse brukerne har sammensatte og komplekse utfordringer og at de må møtes i hvem den enkelte er.

I et lite samfunn som Lyngrabben har de muligheten til det. Der blir de sett, hørt, forstått og ivaretatt i en overkommelig gruppe, sammen med et stabilt personale. Allianseoppbyggingen mellom brukerne og de ansatte på Lyngrabben har utviklet seg over mange år og har landet i en ubetalelig trygghet og forutsigbarhet.

Som mor vet jeg at dette vil bli ytterst vanskelig for min sønn, nærmest helt uoverkommelig.

Ingen i kommunen har spurt oss

Å være utviklingshemmet er en samlebetegnelse for en rekke ulike diagnoser og tilstander, men felles for dem alle er utfordringer knyttet til kognitive, språklige og sosiale vansker. I 1991 kom HVPU reformen, som skulle fri alle utviklingshemmede fra institusjonene rundt omkring til egne boliger, med et overordnet mål å bringe alle utviklingshemmede fra mindreverdighet og isolasjon til likeverd og tilhørighet, i kommunal regi.

Moss kommune har plikt til å lytte til de utviklingshemmedes ønsker og behov, men i denne saken har ingen blitt spurt av oss foreldre/pårørende/verger.

Konsekvensen er at kommunen nå, i kraft av å spare penger, fratar denne sårbare gruppen mennesker som ikke kan tale sin egen sak, et meningsfullt tilbud som også bidrar til likeverd og tilhørighet og som i tillegg fremmer selvstendighet, mestring og utvikling.

Hvordan har man hjerte til å ødelegge alt dette?

Hvor mange ganger har ikke Moss kommune satt inn sparetiltak hos denne gruppen i forkant av dette?

Hva er det som gjør at Moss kommune nok en gang fraskriver seg et ansvar om å ivareta disse brukerne og deres behov og tilrettelegging?

Og ikke minst, hvorfor er det alltid de svakeste gruppene som skal rammes av alle disse innsparingene, som om det alltid er den enkleste løsningen av de alle!

Å leve et verdig liv handler om å kunne forvalte egne ressurser og blitt møtt med respekt.

Soliestua og Jeløy skole

Dette har vi som foreldre/pårørende/verger også opplevd i forhold til Jeløy skole og Soliestua avlastningshjem tidligere.

Det som fungerer, det legges ned eller flyttes av kyniske politikere, uten tanken på dem det gjelder.

Det som gjøres i praksis ved å legge ned Lyngrabben, er å gi våre språkløse mosseborgere en dårligere livskvalitet fordi de fjerner noe som fungerer akkurat som det skal og som per i dag er til alles beste. Det er et sted hvor det er romslighet og muligheter.

Verdighet

Det sies at alle mennesker har rett til å leve et verdig liv. Et verdig liv handler om at våre rettigheter og at vår frihet respekteres, samt at våre valg og handlinger kan bygge opp vår selvrespekt og integritet.

Å leve et verdig liv handler om å kunne forvalte egne ressurser og blitt møtt med respekt.

For disse sårbare språkløse brukerne på Lyngrabben er det dessverre politikerne i Moss og deres valg, basert på økonomi og et tydelig fravær av menneskeverd, som er førende for hvilken verdighet brukerne av Lyngrabben skal ha videre i livet.

Ingen av disse berørte brukerne kan dessverre gå til rådmannen, eller til dere andre som skal være med å bestemme, og si: «Hva er det dere gjør med livet mitt?»

Men alle vi andre, vi kan be dere som sitter med denne makten innstendig om å snu i tide. Med verdigheten i behold.

LES OGSÅ:

Nok er nok, kjære politikere! 

Lyngrabben aktivitetssenter foreslås nedlagt 

Lyngrabben må bestå

May Hansen (SV) tordnet om nedleggelsesforslag av Lyngrabben

Soliestua ble flyttet

Dette er Lyngrabben aktivitetssenter

  • Dagaktivitetstjenestene i Moss kommune er et tilbud til unge og voksne personer med ulike funksjonsbegrensninger, og som ikke kan benytte andre arbeids- eller aktivitetstilbud.
  • Dagaktivitetstjenesten administreres i avdeling Melløs aktivitetssenter/Sørtun avlastning og organiseres på to ulike steder.
  • Aktivitetshusene på Melløs og Lyngrabben gir avdelingen mulighet til å tilpasse aktivitetstilbud og miljø til den enkelte tjenestemottaker.
  • For tiden kan tjenestemottakerne delta i aktiviteter som lysstøping, musikk, kakebaking, produksjon av ulike papirarbeider, skogsarbeid, riding og bading.

(Fakta-tekst: Mette Eriksen, Moss Avis)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags