Gratulerer med dagen, kvinner.

Norge har et kjønnsdelt arbeidsliv. Ufrivillig deltidsarbeid er særlig utbredt innen den kvinnedominerte helse- og omsorgssektoren. Dette går igjen også innenfor andre typiske kvinneyrker.

I et land som Finland er det kun åtte prosent deltidsarbeid blant kvinner, mens i Norge er tallet 43 prosent. Denne skjevheten mellom menn og kvinner i arbeidslivet gavner hverken arbeidsmiljøet, arbeidstagerne eller arbeidsgiverne.

Deltid er ett av arbeidslivets største problemer. Deltidsarbeidende mangler forutsigbarhet for jobb, inntekt og fritid. Deltid er også et pensjonsproblem. En helsefagarbeider som jobber 75 prosent stilling og jobber i privat sektor vil tjene for dårlig til å kunne ta ut tidligpensjon fra 62 år selv om hun har rett til AFP.

Fagforbundet mener at alle skal få mulighet til hele stillinger og at ulempene ved ubekvem arbeidstid må fordeles på flere.

Kampen for kvinners rettigheter har gitt store resultater i Norge. Det er viktig at vi forstår at dette ikke har kommet av seg selv.

Det er fordi kvinner har stått sammen og kjempet for sine rettigheter at endringer har skjedd. Men vi er ikke i mål, vi kvinner må fortsette denne kampen, for fremdeles er det slik at menn både har mer makt og tjener mer.

Det er også langt flere menn enn kvinner som er ledere. Det trengs flere kvinnelige toppledere i næringslivet. Vi har ikke råd til å skusle bort kvinnelige talenter og alle ressursene de besitter.

Mange sier at døren står på vidt gap for kvinner og at det ikke lenger finnes diskriminering. De ser helt bort fra at det fremdeles finnes holdninger og skjulte terskler som i praksis lukker døren for mange kvinner.

Minoritetskvinners utfordringer

Mange kvinner med minoritetsbakgrunn møter spesielle utfordringer. Enkelte grupper har for eksempel store vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet. De trenger ikke bare informasjon og opplæring, men norske arbeidsgivere må også endre sine holdninger.

Det som ofte mangler i likestillingsdebatten her hjemme, er et internasjonalt perspektiv. Kvinner er ofte ikke representert ved forhandlingsbordet når væpnede konflikter skal løses. Dette til tross for at kvinner og barn er krigens største ofre.

Men også der det er fred, befinner kvinner seg i en veldig vanskelig situasjon. Vi vet at 1,3 milliarder mennesker lever i absolutt fattigdom og at 70 prosent av dem er kvinner. Kvinner tjener en tiendedel av all inntekt, men utfører to tredjedeler av alt arbeid i verden. Er det fremdeles noen som mener 8. mars kun tilhører historien?

Vi har behov for den internasjonale kvinnedagen for å markere internasjonalt solidaritet med verdens kvinner fordi:

  • Det eksisterer fremdeles urettferdigheter og brudd på menneskerettigheter.
  • Kvinners rett til abort blir utfordret i mange land, blant annet i USA.
  • Kjønnslemlestelse av unge jenter er fortsatt opptil 100 prosent i noen områder i Afrika.
  • Kvinner tjener kun 10 prosent av verdens lønn.
  • Kvinner eier kun 1 prosent av verdens jord.
  • Kvinners krav ofte blir ikke hørt i WTO – Verdens handelsorganisasjon og verdensbanken (mer fokus på penger og fortjenester og i ikke i hva som gagner kvinner)

Likestilling i Norge – statistikken taler for seg selv:

  • 17 prosent av kvinner er ordfører.
  • 23 prosent av toppledere i staten er kvinner.
  • 22 prosent av topplederne i privat sektor er kvinner.
  • 16 prosent av professorene er kvinner (12 prosent for 20 år siden).
  • Blant 100 mest medieomtalte personer var 17 kvinner.

Vi vet at god likestillingspolitikk fører verden fremover, og at en kvinne ikke er likestilt før man kan forsørge seg selv. Gratulerer med dagen.