Beretningen om en varslet katastrofe i Moss

Miljøprotest: Det po­li­tis­ke fler­tal­let be­nyt­ter seg i ste­det av hers­ke­tek­nikk ved å mob­be dem som ar­ran­ge­rer fak­kel­tog.

Miljøprotest: Det po­li­tis­ke fler­tal­let be­nyt­ter seg i ste­det av hers­ke­tek­nikk ved å mob­be dem som ar­ran­ge­rer fak­kel­tog.

Av

Aktuell kommentar av Erik Grønner, bedriftsleder og forfatter fra Moss

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Aktuell kommentarI Gabriel Garcia Marquez mesterverk – beretningen om et varslet mord – er det bare han skal som tas av dage i et æresdrap som ikke vet at det skal skje. Ingen innbyggere i landsbyen advarer ham og ingen gjør noe for å forhindre det, selv om de fleste har muligheten.

Det er ikke like mange som er i stand til å stoppe katastrofen som er i ferd med å ramme Moss by, den som er like ettertrykkelig varslet som mordet i romanen. Dessverre begrenser det seg til et knippe med politikere i bystyret som ser ut til å ha bestemt seg for å vende det døve øret til alle bekymringsmeldinger, og i stedet la den varslede katastrofen inntreffe.

Får denne maktpolitiske juntaen det som de vil skal byen, i en periode som kommer til å fortone seg som en evighet selv i forhold til okkupasjonstiden, for dem som opplevde den, bli forvandlet til en enorm byggegrop, et trafikkork inferno, en mørketid som ikke bryr seg om solverv.

Tar aldri slutt

Og når innbyggerne en gang i framtiden begynner å ane et håp om at marerittet snart er over, hvis de ikke for lengst har meldt utflytting, vil det bare fortsette med uforminsket styrke og varighet, når en ny bydel skal reises på ruinene av den forrige, når konteinerhavna skal spise seg utover i Værlebukta og skape enda mer tungtrafikk, når ferjeleiet skal flyttes og når Vegvesenet endelig må begynne å tenke på hvordan de skal løse den gordiske knuten den nye jernbanetraseen har skapt.

I andre byer har man forstått hva som står på spill. I Holmestrand satte bystyret foten ned overfor Jernbaneverket i tolvte time og forlangte at tunnel skulle utredes. Deres initiativ ble kronet med hell, og de fikk løsningen som Aftenposten i en artikkel 27. november kalte stasjonen alle kystbyer drømmer om.

Den politiske sammensvergelsen som regjerer i Moss har imidlertid helt andre drømmer og gjør det stikk motsatte.

I stedet for å gripe muligheten til å utvikle sjøsiden som et enormt aktivum for byen setter de som premiss at stasjonen må ligge ved sjøen, for at en skal få et sidespor til konteinerhavnen.

Absurd

Jernbaneverket har dermed aldri blitt bedt om å utrede alternative løsninger, noe som framstår som enda mer absurd når det samme sidesporet etter alle solemerker vil bli like gjengrodd med ugress og like gjennomrustent som det som i en årrekke har ligget ubenyttet i dagens havn (ref. Kristoffer Hagens meget presise innlegg om framtidig godstrafikk i Moss Avis 22. november).

En kunne kanskje forstått denne stivnakkede atferden hvis det ikke fantes andre alternativer, eller at disse var så dårlige at det ikke var noe poeng å få dem utredet.

Det motsatte er imidlertid tilfelle. I sitt innlegg i Byggfakta 19. desember redegjør sivilarkitekt Jonathan Parker for hvordan erfaringene fra Holmestrandsprosjektet viser at en langtunnelsløsning også i Moss kunne gitt lavere kostnader og kortere byggetid.

Kun sju hus må rives

Kun sju hus måtte rives i forhold til de to hundre som nå skal jevnes med jorden (som Lena og Erik Hammer i sitt leserinnlegg i Moss Avis 16. desember beskriver som et unikt småhusmiljø enhver norsk by drømmer om å utvikle), anleggsvirksomheten ville foregå uten et langvarig trafikkaos og svært mange engstelige mennesker ville sluppet å leve i årevis på kanten av et stup bestående av kvikkleire.

En må spørre seg om motstanden mot å få utredet det som framstår som et Columbi-egg i forhold til det marerittaktige scenarioet vi står overfor skyldes en vrangforestilling hos politikerne.

En misforstått logikk, der byen kan ofres på grådighetens alter, så lenge en får kloa i pengene ROM Eiendom må betale for kommunens arealer. De som har bestemt at den varslede katastrofen skal inntreffe fikk nylig en gyllen mulighet til å gjøre en ærefull retrett.

Hersketeknikken rår

Prosjektet er utsatt med ni måneder, og det hadde vært rom for å få utredet alternative løsninger. Men nei da. Det politiske flertallet benytter seg i stedet av hersketeknikk ved å mobbe dem som arrangerer fakkeltog og skriver propagandaaktige kronikker der bystyrets vedtak om å stå på sitt omtales som en seier for framtiden og alle innvendinger behandles som unødvendig bakgrunnsstøy samme hvor fornuftige de framstår.

Men innerst inne må vel også de nages av tvil, om at beslutningen de tvinger gjennom vil bli en stygg skamplett på deres politiske ettermæle. I så fall kan vi bare håpe på at de kan forenes i et felles nyttårsforsett; lytt til folket, det er ingen skam å snu.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags