Et lykkelig og tilfreds folk (?)

Av
DEL

KRONIKKAslaug Haga, tidligere leder i Senterpartiet og tidligere oljeminister, nå bosatt i Tyskland, har kommet tilbake på den politiske arena. Hun mener at Norge må sette en dato for avslutningen av oljeeventyret. Hun mener rett nok at det ikke bør skje over natten men at Norge må gi et signal til verden om at fremtiden er fornybar. Også andre politikere har blitt frelst av tanken om å stoppe norsk oljeutvinning. Men de tenker ikke på konsekvensene av å stoppe olje- og gassutvinning. Det drømmes om en ideell verden der Norge skal vise verdens befolkning hvordan vi kan redde dem alle og at velstandsutviklingen i Norge skal stanses. Men jeg håper at de fleste innser at uten olje og gass vil vår levestandard gå den veien halen til kua peker?

Også Aftenposten har kastet seg inn i debatten, men mer i tråd med det de fleste mener. I sin leder 6. mars går Aftenposten mot Hagas krav om en dato for å stoppe oljeutvinningen. Avisen peker på en rekke faktorer som taler mot hennes forslag. Blant annet vil ca. 170 000 personer stå uten arbeid dersom oljesektoren forsvinner. Det er mange haker som er forbundet med snakket om at vi må slutte med olje- og gassutvinning.

Dessertgenerasjonens politikere har ikke oppfylt de løftene de ga da Norge fant oljen i Nordsjøen. Da ble det proklamert at de pengene som ble tjent på utvinning av det nye gullet skulle brukes til å bygge opp Fastlands-Norge så vi hadde trygge og gode næringer å falle tilbake på den dagen oljeeventyret var over. Det har dessverre ikke skjedd. Tvert om er vi i ferd med å selge Fastlands-Norges verdier til utlendinger som tenker mer langsiktig enn hva mange nordmenn gjør. Vi elsker å tenke på kortsiktig gevinst, ikke hva vi på sikt kan få ut av investeringer.

Det er ingen tvil om at oljen har vært Norges redning. Pengene og arbeidsplasser har strømmet på oss og sørget for at staten har kunnet ha et forbruk som alle land misunner oss. Vi strør rundt oss med penger uten å tenke på hvilken sløsekultur vi har bygget opp. Siden den første oljen ble pumpet opp fra Nordsjøens bunn i 1969, har Norge vært et olje- og gassland der disse naturproduktene har vært sentrale i utviklingen av norsk politikk. I 2018 utgjorde olje- og gassprodukter 43 prosent av Norges eksport og 21 prosent av statens inntekter.

Vi er og blir en oljenasjon i mange år. Spørsmålet blir hva vi vil fortsette å bruke avkastningen til. Politikerne kommer med gjenkjennelige fraser om at vi må spare for de kommende generasjoner. Hva ligger i et slikt budskap? Skal vi la samfunnet forfalle fordi vi skal spare ressursene? Skal vi oppgi velferdsstaten som begynner å få stygge sprekker? Vil ikke investeringer i dag også komme de kommende generasjoner til gode? Å fortsette med å understøtte og bygge ut den velferdsstaten som ble formet av dem som la fundamentet for den sosialpolitikken som ble etablert før vi fant oljen, håper jeg at dagens politikere er interessert i å understøtte. Å bygge ut et kommunikasjons- og samferdselsnett som kan stå imot en eventuell krise bør også være investeringer som vi bør enes om. Kriser kommer fort. Se hva som skjer i Venezuela. Den elektriske strømmen blir plutselig borte i flere dager. Samfunnet bryter fort sammen. Er Norge rustet for en lignende krise? Jeg er redd for at svaret gir seg selv.

De økonomiske forskjellene blir større og klasseskiller blir synlige. Regjeringen har vondt for å innrømme realitetene men vil ikke gjøre noe med beskatningen som gradvis er blitt skjevere. Fire promille i eiendomsskatt for en millionærfamilie går greit. Derimot er det ikke så greit for en minstepensjonist. Men regjeringen hevder at de rikeste må ha skattelette for å skaffe arbeidsplasser. Men de har det fortsatt så romslig at de har råd til å gi milliongaver til favorittpartiene sine. Jeg tror det ikke er så trangt på toppen av det økonomiske hierarkiet. Hva med skattelette til de øvrige i samfunnet? Svaret blir at det har vi ikke råd til. Heller ikke å sørge for at pensjonistene kan få tilbake sin kjøpekraft etter fem år der det bare har gått den gale veien. Altså nedover. Å gi de som har lagt grunnlaget for dagens samfunn med pensjon så de i det minste kan holde tritt med inflasjonen er ikke et urimelig krav. Vi har nettopp fått høre at prisene økte med tre prosent i forrige måned. Da rekker kjøpekraften til pensjonistene enda kortere. Kortere blir også veien til kjøpesentra i Sverige!

Jeg tror vi fortsetter å pumpe olje noen år til. Samtidig kan vi selge mer gass til kontinentet slik at land som Tyskland, Polen med flere kan erstatte brenningen av brunkull. Tenk hvilken global miljøgevinst Norge kan bidra med. Dessverre er det uinteressant å snakke om blant nei-til- oljeutvinningsentusiastene. De har glemt at petroleumsvirksomheten bidrar til store verdier for fellesskapet og sysselsetter flere hundre tusen mennesker i hele landet. Måten vi forvalter de enorme petroleumsinntektene på sikrer også at de kommer folket til gode- også de kommende generasjoner, milliard- og millionærene, politikerne og pensjonistene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags