Vannstanden i Vansjø før og nå

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Kronikk om Vansjø, signert Per Arild Simonsen, Mossefossens venner.

DEL

Kronikk Torsdag 16. mars har Moss Avis flere innlegg som i sterke ordelag forsvarer det manøvreringsreglement som Moss kommune har søkt om, og som ble sendt på høring sist høst. Det rettes sterk kritikk mot uttalelsene fra Mossefossens Venner, DNT Vansjø og Vansjø Båtforening. At DNT Vansjø lot seg skremme til å trekke sin uttalelse, er sterkt å beklage.

La meg her ta Vansjø Grunneierlags påstand om at min vurdering av at Vansjø ble senket med 1-1,5 meter i siste halvdel av 1800-tallet er historieforfalskning, og tatt utav løse luften. Jeg vil derfor forsøke å gi en kortfattet begrunnelse for hvorfor jeg fortsatt mener at en senkning i den nevnte størrelse er ganske sannsynlig, og basert på en rekke historiske fakta og indikasjoner.

For det første er min vurdering av endret vannstand basert på antatt middelverdi over året, og det som over en lengre tidsperiode rent statistisk kan beregnes som en ”normalverdi”. Jeg er enig i at ingen i dag med sikkerhet kan si hvor store middelvannstandene var i Vansjø i eldre tider. Det ble ikke foretatt målinger, og gamle håndtegnede kart er svært upresise og med feil proporsjoner. Vi vet ikke når på året og om registreringene i felt ble utført i et normalår, eller når Vansjø var stor eller liten. Derfor ser man at strandlinjen er betydelig endret noen steder, men det andre steder ikke avviker nevneverdig fra dagens sommervannstand.

Gamle kart er derfor lite egnet til beregninger av de vannstandsendringer som ble resultatet etter de omfattende utsprengninger og reguleringstiltak som ble gjennomført i 1860 og 1880-årene. Se tegningen som viser utsprengningene som ble utført i Vrangene i Mosseelva i 1867-68. På noen kart og historiske skrifter, finner vi imidlertid ulike navn og indikasjoner som kan gi holde punkter for kvalifiserte antagelser.

Krapfossen (se maleri fra 1699 av Krappifors, som betyr trang foss) hadde et fall på ca. 2,5 meter. Med utsprengning og utvidelse av elveløpet ovenfor dagens Krapfossbro, samt fytting avreguleringsdammen fra Krapfossen til Sponvika i 1887, forsvant den kanskje verste flaskehalsen i elva, og øvre og nedre Vansjø fikk samme nivå. Begrunnelsen var at dette var gunstigere for brukseierne, tømmerfløtingen og ikke minst for å gjøre Mosseelva farbar for båter. Det ble oppnådd ved at Nedre Vansjø ble hevet og Øvre Vansjø ble senket. Lokalkjente kan fortelle at beboerne i Solveien nær Rønningen i gamle dager hadde båtfester i den grunne bukta som da må ha gått et godt stykke inn over nordre del av Ørejordet.

De første utsprengningene i 1860-årene ble finansiert av grunneierne og staten, med en målsetting om å kunne innvinne ca. 5000 da. dyrkningsjord. At effekten av denne senkningen ikke ga grunneierne så store fordeler som man hadde håpet på, er sikkert riktig, men å hevde at grunneierne ikke oppnådde fordeler ved å kunne ta i bruk vassjuk jord, drenere myrer og sumpmarker, og legge om fra beite og eng til korn og poteter. Noen steder ble også tidligere grunne bukter dyrket opp.

Et godt eksempel på omlegging, er Havna på Dillingøya. Dette store arealet var lenge beite for dyr fra Vanem gård. Beite og eng er langt mindre sårbar for oversvømmelser enn for eksempel kornproduksjon. Slik omlegging har derfor trolig kunnet gjennomføres flere steder etter senkningen.

Av gamle navn, som gir klare indikasjoner på at Vansjøs middelvannstand ble senket er Vassbygda. Tidligere var dette betegnelsen på områdene fra Krapfoss og et godt stykke inn i Våler. Før tersklene ble fjernet, oppsto oversvømmelser oftere, og flomtoppene kunne bli betydelig høyere enn i dag. Oversvømmelsenes varighet ble også vesentlig lengre, som følge av liten tappekapasitet gjennom elva. Dette bidro sterkt til at midlere vannstand var høyere enn i dag, og at Vassbygda dermed fikk sitt navn med rette. Oversvømmelser var vanlig. Vannstanden fra år til år kunne variere betydelig avhengig av nedbør og snømengder. Utover mot sommeren sank nok vannstanden gradvis ned mot det som i dag er normal sommervannstand (2,3-2,5 meter). Lavere enn det var neppe mulig med de tersklene man den gang hadde i elva. I dag kan vannstanden senkes til under 1,5 meter – noe som i den senere tid ofte er praktisert høst og vinter/vår.

Andre navn som indikerer senkning, er gårdsnavnet Nore, som betyr snevert eller trangt vannløp. I Kåre Hoels bok 5 om ”Bustadnavn i Østfold” antydes det at navnet trolig skyldes at Norebekken kunne fremstå som er trang arm av sjøen. Dette ble observert under flommen i 2000. Feøya i Rygge har vært beskrevet som to øyer. Navnet Sørpa syd på Dilligøya indikerer hyppig høy vannstand. På gamle kart blir Haratangen i Våler betegnet som Haraholmen. Også andre halvøyer og tanger ble betegnet som holmer. Om man vil, er det ikke vanskelig å finne mange slike historiske indikatorer og avtrykk som forteller at vannstanden i Vansjø tidligere var en god del høyere før senkningstiltakene ble gjennomført.

Ivar J. Hauge skriver i boka ”Vansjø – sjøen skogen og folket”: ”I riktig gammel tid ble tømmeret tatt over Krosseng til Sperrebotn. Det ble også trukket tømmer fra Bjørnerød og over til Grepperød. Det var vannløp begge disse stedene når vannstanden var høy.”

Dette er også inntegnet på gamle kart.

Hevingen av sommer- og vintervannstanden i manøvreringsreglementet fra 1983 bidro imidlertid til å redusere senkningen noe.

Jeg fastholder derfor min antagelse om at utsprengningene i Mosseelva i siste halvdel av 1800-tallet medførte en senkning av middelvannstanden på 1-1,5 meter er godt underbygget, og langt i fra en historieforfalskning tatt ut av løse luften. Mener grunneierlaget at det er historisk korrekt å påstå at Vansjø ikke ble senket på 1800-tallet?

Det anbefales å lese Rune Davidsens flotte bok om ”Vansjø – i hjertet av Østfold”.

LES FLERE artikler og innlegg i debatten om Vansjø og vannstnd her

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.