Vi har dessverre svært mange hjemløse katter. Hvem har ansvaret?

Hensyn: Katten fortjener å bli behandlet vel. foto: geir hansen

Hensyn: Katten fortjener å bli behandlet vel. foto: geir hansen

Av
DEL

LeserbrevHvert år hører vi om katter i kattekolonier, som lever med smertefulle sykdommer og tilstander. Norge har en lang vei å gå når det gjelder dyrevelferd.

De er tynne, flokete, skadet og syke. De er ofte svært menneskesky og vanskelige å få øye på. Drektige katter, kattunger og ukastrerte individer lever under svært tøffe kår. Vi er godt kjent med disse problemene, likevel øker antallet hjemløse dyr for hvert år, og mange lever i kattekolonier.

I Moss Avis kan vi 25. august lese om en kattekoloni i avfallet til Ragn-Sells. Teksten forteller om katter med øyeskader og opprevet pels.

Dyrevelferden for hjemløse katter er som regel svært dårlig, og mange lider i lang tid før de dør. Katter egner seg dårlig for vintertemperaturer, og de sliter både med å finne mat og med frostskader. Kattene sloss og skader seg, og får en rekke plager og sykdommer. FIV (katteaids) er et velkjent problem. FIV-katter har dårligere immunforsvar, og er på denne måten mer utsatt for sykdommer. Øremidd, innvollsorm, bittskader/byller, betennelser, tannskader og ubehandlede skader etter blant annet påkjørsler er en del av livet som hjemløs.

Vi har ikke villkatter i Norge, men vi har dessverre svært mange hjemløse katter. Hvem har ansvaret? Jo, det er dyreeier som ikke kastrerte og ID-merket katten sitt.

Katten er ikke en naturlig del av norsk fauna, og utsettes for og bidrar til en rekke problemer når den ikke får stell og omsorg. Reproduksjonsevnen til katter er meget god, og en hunkatt kan bli kjønnsmoden allerede ved 4-5 måneders alder. Siden hunkatten kan få brunst så ofte som hver tredje uke, kan hun få hele seks kull i året. Med alt fra 1-10 katter i hvert kull, sier det seg selv at dette fort blir mange katter. Med en slik evne til reproduksjon kan én dumpet hunkatt i løpet av første leveår bidra til minst 12 nye katter. I løpet av andre året kan denne ene kattens bidrag til en forøkning av hjemløse katter være på rundt 140 individer, ettersom hennes kattunger nå har blitt kjønnsmodne og reproduserer selv. Dette er ofte starten på en koloni av redde, syke og menneskesky katter. Slike kolonier skyldes én ting: ansvarsfraskrivelse fra dyreeier.

Dyrebeskyttelsen Norge ønsker lovpålagt ID-merking av familiedyr. Da kan dyr og eier enklere gjenforenes. Er dyrene ID-merket kan lovverket brukes mer effektivt. Dyrs rettsvern trenger et løft, og obligatorisk ID-merking kunne dermed bidratt positivt i så måte.

Lovpålagt ID-merking vil kunne bidra til en bevisstgjøring om at det å eie et dyr ikke er gratis, og at det innebærer ansvar. Velger du å ha dyr, er det ditt ansvar å behandle dette dyret i henhold til gjeldende lover og regler. Du har også et moralsk ansvar ovenfor dyret.

Dyrebeskyttelsen Norge hjalp i 2017 omtrent 7500 hjemløse dyr. Cirka 90 prosent av disse er katter, med en rask økning i antallet hjemløse kaniner. Tallet har mer enn doblet seg siden 2009. Dette viser oss at katter trenger et statusløft i Norge, og det er vårt felles ansvar å gi dem det.

Lette etter savnet katt, men ble møtt av forskrekkende syn: – Det så helt grusomt ut 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags