Dyrevernalliansens forvridde virkelighet av norsk kjøttproduksjon

Arkivbilde

Arkivbilde Foto:

Av

Debattinnlegg signert dag Henning Reksnes, direktør ved opplysningskontoret for egg og kjøtt (MatPrat)

DEL

DebattLive Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, kritiserer i sitt debattinnlegg denne uken Matprat og at staten organiser finansieringen av MatPrat (Opplysningskontoret for egg og kjøtt). Samtidig fremmer hun er rekke feilaktige og tendensiøse synspunkter.

Les Klevelands innleggg her: – Stopp kjøttbyråkratiet!

Kleveland klarer det kunststykke å i ett og samme innlegg å hevde at generisk markedsføring (som MatPrat driver med) er ineffektivt og ikke virker - og at det virker for godt. Godt gjort, men la oss rydde opp i noen faktafeil.

Staten finansierer ikke opplysningskontorene. Det er det bøndene selv som gjør. MatPrat er hundre prosent finansiert av norsk landbruk. Det er vel også derfor at et stortingsflertall har lyttet til bøndene og bøndenes organisasjoner som sier at de vil beholde ordningen.

Grunnene til at bøndene finansierer MatPrat er flere. For det første bidrar MatPrat til at det norske markedet er i balanse, det vil si at vi spiser maten vi produserer her til lands. Videre formidles blant annet kunnskap og inspirasjon til å redusere matsvinn, ha et variert kosthold og spise sunt. MatPrat driver selvsagt generisk markedsføring av egg og kjøtt, for å styrke norske råvarer og sikre avsetning for norske produkter i markedet. Dette skjer med utgangspunkt i myndighetenes kostråd.

I innlegget beskriver Kleveland det norske kjøttforbruket som glupsk og økende. Faktum er at nordmenns kjøttforbruk holder seg relativt stabilt. Tall fra Animalia viser at hver av oss spiste totalt 52,4 kg kjøtt i 2008, mens forbruket i 2016 var på 54 kg (beregnet reelt forbruk). Men til tross for en samlet økning på 1,6 kg, er forbruket av rødt kjøtt 700 gram lavere i 2016 enn det var åtte år tidligere.

Arkivbilde: Gris

Arkivbilde: Gris Foto:

Kjøtt er en viktig kilde til en rekke næringsstoffer. Kostrådet om kjøtt fra Helsedirektoratet er å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. I bakgrunnsrapporten for kostrådene uttales det at anbefalingen om kjøtt ikke er at inntaket skal være lavest mulig. Det er altså en forenkling når Kleveland skriver at rådet fra helsemyndighetene er å spise mindre kjøtt. Gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt i Norge ligger så vidt over maksanbefalingen: kun ti gram daglig. Kjøttinntaket i Norge er lavere enn i våre «naboland» Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia (FAO, 2013).

Kleveland hevder at norsk kjøttforbruk fører til at: «dyrene stues sammen, og avles til å vokse fort og produsere mye. Konsekvensene for dyrene blir sykdom, skader og atferdsforstyrrelser».

Dette er en merkelig påstand i et norsk perspektiv. Vårt husdyrhold kombinerer høy produktivitet, og dermed lave klimagassutslipp per produsert kilo kjøtt eller melk, med en generelt god dyrehelse. Norge har sammen med Sverige en helt annen dyrehelsesituasjon enn andre land. Det betyr både fravær av smittsomme dyresykdommer som er vanlige i andre land, og en gradvis lavere forekomst av dyresykdommer generelt. Effekten av dette er blant annet et svært lavt, og fortsatt nedadgående, antibiotikaforbruk i husdyrholdet.

Videre viser Kleveland til WWF for å fremme et inntrykk av at: «vår overspising av kjøtt, melk og egg fører til tap av biodiversitet». I Norge er denne sammenhengen motsatt. Beitende drøvtyggere i norsk kulturlandskap og utmark bidrar til at det biologiske mangfoldet opprettholdes. Dersom det er importen av kraftfôrråvarer Kleveland sikter til, importerer Norge kun sertifisert og avskogingsfri soya og bidrar til bærekraftig utvikling i soyaproduksjon. Det er også stor oppmerksomhet i norsk husdyrnæring og forskning på å utvikle nye og flere norske proteinkilder. Det er videre norsk fiskeoppdrett som er hovedavtaker av importert soya.

Til slutt: Norge har et ansvar for å produsere mest mulig av den maten vi spiser selv. Nasjonalt råd for ernæring uttaler, som FNs klimapanel og norske myndigheter, at vi må ta hensyn til befolkningsvekst, matsikkerhet og nasjonalt ressursgrunnlag når vi vurderer matproduksjonen. Norsk egg- og kjøttbransje bidrar til norsk matproduksjon, hovedsakelig på norske ressurser. MatPrat bidrar til å balansere markedet og med kunnskap og innsikt om norsk mat.

LES OGSÅ:

– Stopp kjøttbyråkratiet!

Folket mot pelskåpa

– Slipp grisen ut av bingen! 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags