Dyrt i Norge? Ikke i det hele tatt!

Av
DEL

KRONIKK Vi lever som kjent i et av verdens rikeste land. Hvorfor i all verden skal da alt være så dyrt i Norge? Dette er kjente toner fra norsk debatt. Det er etter min mening noe snevert over den debatten. Den dreier seg mest om at det er billig i Sverige, at det fører til handelslekkasje, og om ulempene dette har for handelsnæringen i grensetraktene. Debatten mangler flere forhold som fortjener større oppmerksomhet etter min mening. Ett forhold er knyttet til hva som skal bestemme prisnivået på varer og tjenester i et demokratisk land, og et annet er knyttet til inntektsnivået til innbyggerne i et land.

Når en skal sammenlikne prisnivået mellom forskjellige land er det mest hensiktsmessig å sammenlikne kjøpekraft i landa og ikke priser og inntekt. Dette fordi både priser og inntektsnivå varierer veldig mye mellom land. Når det gjelder inntektsnivå er det store forskjeller både når gjelder hvordan skatter og avgifter påvirker disse, og hva innbyggerne får igjen av tjenester fra stat og kommune.

Internasjonale sammenlikninger av kjøpekraft byr imidlertid også på store utfordringer ifølge Statistisk Sentralbyrå, som likevel anbefaler å bruke kjøpekraft som sammenlikningsgrunnlag. På grunn av plassmangel kan jeg ikke gå så dypt inn i noen av disse forholdene.

Det er i strid med ideen om demokrati hvis prisene i et naboland skal bestemme prisene i eget land. (At prisnivået også reguleres av handelsnæringen selv er en side av saken som jeg lar ligge her). De fleste land tillater innbyggerne sine å reise over grensene for å handle. Innbyggerne i disse landa finner alltid noe som er billigere over grensa. Se bare på mengden av svensker som drar til Danmark og engelskmenn til Frankrike for å handle billigere, uten at myndighetene der gir avkall på å føre en politikk som gjør mange varer dyrere enn i nabolanda. Det er mange grunner til det.

I Norge betyr for eksempel folkehelsepolitikken at alkohol og godterier er mye dyrere enn i Sverige. Blant velgerne er det flertall for denne politikken. Men mange er eitrende sinna også. Det er slik det skal være i et demokrati, og de fleste er enig i at det bør være sånn.

I Norge har innbyggerne, sammen med noen få regioner i andre land, den høyeste kjøpekraften i Europa. Se kartet som illustrerer dette poenget for 2019. Fargekodene går fra svart som betyr den laveste kjøpekraften, gult som betyr gjennomsnittlig kjøpekraft, til mørk brunt som betyr høyest kjøpekraft, der vi finner Norge.

Sånn har det vært i mange år. Høy kjøpekraft betyr at det er billigere for innbyggere i Norge å handle i land med lavere kjøpekraft. Det er med andre ord billigere for nordmenn enn for svensker å handle i Sverige fordi innbyggerne der har lavere kjøpekraft.

Nordmenn har gjennomgående mer penger å rutte med enn innbyggere i andre land. På tross av høyere priser i Norge er varer og tjenester derfor stort sett billigere i Norge for nordmenn enn det er for innbyggere i land med lavere kjøpekraft selv om prisene er lavere der. For å ta et eksempel til slutt: Bensin er veldig billig i Norge for nordmenn, og selv om bensinen er billigere i andre land er den likevel dyrere for innbyggerne der fordi de har lavere kjøpekraft.

Folk må gjerne klage over høye priser i Norge og handelsnæringen med å klage over handelslekkasjen. Men jeg mener at den offentlige debatten om harryhandelen dyrker et for negativt syn og at den fortjener å omfatte forhold som behandles ovenfor.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.