Etter pandemien: Dersom vi er heldige blir det ikke bare bra, men enda bedre.

Av
DEL

KRONIKK Pandemien har vist oss at mye fungerer bra i Norge når en krise rammer. Befolkningen er i all hovedsak solidarisk og lojal. Sentrale myndigheter Iverksetter klare tiltak og våre stortingspolitikerne klarer for det meste å legge bort partipolitisk krangling og samle seg om nødvendige vedtak. Nabokommuner viser evne til samarbeide om saker som trenger raske løsninger. Kommunens ansatte står på og er fleksible. Forskjellige IT-løsninger fungerte godt og ble løsningen for mange for hjemmekontor m.m.

Samtidig kommer alle svakhetene i systemene også tydelig frem. Norge er rigget for solskinnsdager, men heller ikke for så mye mer. Kapasiteten i helsevesenet dekker det vanlige behovet for helsetjenester, men det er liten reservekapasitet. Kommunene har påpekt at kapasiteten på sykehuset på Kalnes er for liten, allerede fra prosjektet lå på tegnebrettet. Allerede i en vanlig influensa-sesong ser vi at sykehuset ikke klarer å ta unna. Det er på ingen måte rustet for en pandemi dersom smittetallene blir høye.

Det samme gjelder lagre av medisinsk utstyr, forbruksmateriell, senger, osv. Det ble fort klart at det var mangel på desinfeksjonsmidler, åndedrettsvern og øyebeskyttelse. Fra tiden før pandemien hadde vi opplevd at forsyningene av viktige legemidler var ustabil. Det meste synes nå å bli produsert i Asia og problemer knyttet til både etterspørselen, produksjonen og transporten viste nå med all tydelighet hvor sårbare vi har blitt. I forhold til beredskapslager var vi på mange måter bedre rustet i årene etter andre verdenskrig. Det eneste landet i Norden som hadde videreført kriselagrene fra etterkrigstiden, viste seg å være Finland.

Norsk økonomi er petroleumsbasert og har nå vist hvor sårbar den er. Mange private bedrifter og virksomheter har hatt minimale reserver og bare få dagers nedstengning førte til alvorlig problemer for mange. Samtidig stupte oljeprisen og aksjemarkedene. Ikke rart at mange mistet nattesøvnen i en slik situasjon. Når privatøkonomien domineres av store lån som bare kan betjenes gjennom den faste stipulerte inntekten, kan en del også fort komme til å slite psykisk. Heldigvis har Norge penger på bok og det har også en del av den eldre befolkningen som har opplevd andre tider.

Hovedlærdommen etter korona-krisen må bli at vi må bygge et samfunn med slingringsmonn og reservekapasitet, sette tæring etter næring. Vi må ha en egen produksjon og lagre av viktige medisiner, vaksiner og medisinsk forbruksmateriell. Vi må ha en egen tilstrekkelig matproduksjon og en industri som er omstillingsdyktig til å legge om produksjonen på kort tid. Vi må ha reservearealer på sykehus og sykehjem, reservesenger og utdanne nok sykepleiere. Folk flest må ha en økonomisk buffer og nødlagre for en krisesituasjon i eget hjem.

Det er viktig når vi går til valg av folkevalgte eller ansetter i lederstillinger at vi tenker at dette er kandidater som også skal kunne fungere godt når en krise rammer oss. Det er viktig at oppdragelsen og utdannelsen av barna våre gir dem verdier som solidaritet, fellesskapsfølelse, lojalitet, samarbeidsevne, tålmodighet og utholdenhet. Velfungerende lokalsamfunn som løfter i flokk er viktig i en krise.

Kommunestørrelsen er ikke nødvendigvis det viktigste, men evnen til å kunne samarbeide raskt og godt på tvers av grensene. Det synes jeg denne krisa så langt har vist at vi makter.

En solid statlig styring har vist seg å være viktig i en krisesituasjon. Det er også et relativt stort og robust offentlig helsevesen. Statlige sykehus og kommunale sykehjem viste seg i det alt vesentlige å fungere godt. Sykepleierfaktoren bør ikke bli for lav, og i hvert fall en del av fastlegene våre burde være kommunalt ansatte.

Pandemien har også vist oss at det kan være tryggere å bo på bygda enn i byen. Over hele verden har sykdommen rammet byene hardest, verre desto større byen er og jo tettere folk bor. Det har vært tryggere å bo i Våler enn i Moss enn i Oslo enn i New York. Vi har alltid visst at byer er mer belastet i forhold til kriminalitet, støy og luftforurensing. Nå blir vi også minnet på den betydelige faren for rask og ukontrollert smittespredning som overfylte T-baner og handlesentra representerer. Effektivitetstiltak som åpne kontorlandskap illustrerer det samme. Kanskje er det en liten pris å betale å gi ansatte eget kontor når krisa rammer?

Mange har også innsett at det er lettere å være i karantene med naturen rett utenfor stuedøra enn i en sentrumsblokk. Det å søke ut i naturen har i det hele tatt blitt en stor trøst og enda mer verdifullt i disse krisetidene. Fjell, skog, vann og sjø med stillhet, frisk luft og albuerom har økt sin verdi som ressurs, også for alle oss som også hadde sansen for naturens gleder fra før.

Dette vil også bli et år som starter nye trender både i forhold til hvordan vi bruker fritida og i forhold til handlemønsteret vårt. Allerede før korona-krisen var det en trend for at vi heller kjøpte kortreiste økologiske landbruksprodukter enn plast-nips på eBay. Denne trenden vil forsterke seg på grunn av korona-krisen og vil bli varig. Ikke minst vil trenden fra etterkrigsårene om å kjøpe norske og egenproduserte varer få sin renessanse. Motivene vil først og fremst være å støtte norsk økonomi og norske arbeidsplasser, og øke sjølberginga.

Dette blir det første året for mange uten utenlandsferie. Det kan slå to veier på lengre sikt. Enten vil det bli et oppdemmet behov for sydenturer som tas igjen etter korona-pandemien, eller så vil det legge om ferievanene våre til mer feriering i eget land og i nærmiljøet. For mange vil nok den innenlands sommerferien vi har foran oss gi mersmak og føre til en ny ferietradisjon. Båt- og bilferier, camping- og hytteliv vil nok bli populært som aldri før, og den innenlandske reiselivsnæringen vil få et varig oppsving.

Selv om det av og til kan synes som om historien gjentar seg, går den allikevel aldri i revers. Beredskapslagre, å kjøpe norsk og feriere innenlands betyr ikke at vi får etterkrigstiden om igjen. Utviklingen går alltid framover og med nye måter å gjøre ting på. Krig og kriser medfører at forskning og teknologiutvikling skyter fart. Det grønne skiftet og data-revolusjonen vil ikke bare fortsette, men akselerere i kjølvannet av korona-krisen.

«Det skal bli bra igjen» har blitt et fortrøstningsfullt slagord under pandemien. Dersom vi er heldige blir det ikke bare bra, men enda bedre.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken