Sier nei til EU's energiunion

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

DebattRegjeringen ønsker at Norge skal bli en del av EUs energiunion. Olje- og energiminister Terje Søviknes slår fast at det er fortsatt norske myndigheter som vil ha ansvar for norsk energipolitikk. Denne skråsikkerheten er ukledelig og historieløs. Regjeringen har bedt lovavdelingen i Justisdepartementet om å vurdere hva en tilslutning betyr av myndighetsavståelse. Hvor troverdig er oppdraget dersom statsrådene mener de allerede har svaret?

EØS-avtalen er en dynamisk avtale, noe som betyr at den vokser i omfang. Nye regler og fortolkninger legges til. Dette har historien vist oss. Blir Norge først en del av energiunionen, må vi leve med den selv om det legges til regler vi i dag ikke forutser.

EUs energiunion vil bety norsk deltagelse i ACER – EUs samarbeidsorgan for reguleringsmyndigheter innen energi. ACER skal fatte vedtak ovenfor en nyopprettet enhet skilt ut fra NVE, som i dag har ansvaret for å forvalte landets vann- og energiressurser. Enheten har foreløpig fått navnet Reguleringsmyndigheten for energi (RME), og skal være uavhengig til tross for at oppgaven blir å omsette vedtakene til norsk politikk. EU pålegger Norge å endre energiloven, slik at RME ikke kan instrueres av politiske myndigheter. Denne ordningen må bety svekket nasjonal kontroll over forvaltningen av våre kraftressurser.

Råderett: – EUs energipakke inneholder også «forordningen om grensekryssende krafthandel». Det er et forslag som begrenser hvordan Statnett kan bruke sine inntekter, minner Jan Olav Andersen om.

Råderett: – EUs energipakke inneholder også «forordningen om grensekryssende krafthandel». Det er et forslag som begrenser hvordan Statnett kan bruke sine inntekter, minner Jan Olav Andersen om.

EUs energipakke inneholder også «forordningen om grensekryssende krafthandel». Det er et forslag som begrenser hvordan Statnett kan bruke sine inntekter. Statnett forvalter Norges sentralnett og kraftkabler til utlandet, og pengene som statsforetaket tjener pløyes tilbake til folket i form av oppgraderinger av nettet og utjevning av nettleien. Vi ønsker ikke et regelverk som forbyr denne ordningen.

Det er knyttet stor usikkerhet til omfanget av konsekvensene av en eventuell tilslutning. Det er heller ingen åpenbare gevinster ved en tilslutning. For oss er det uaktuelt å gamble med råderetten over forvaltningen av landets vann- og energiressurser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags