150 flere fattige barn i Rygge og Moss i 2017 – hva gjør vi med det?

Av
DEL

debatt Nye tall fra Bufdir viser at antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt vokste med 8 og 16% i henholdsvis Rygge og Moss, fra 2016 til 17. Mosse-tallene er skremmende. Det er en større andel fattige barn i Moss enn i storbyer som Oslo, Bergen og Trondheim.

Nå skal ikke jeg gå inn på diskusjonen om hva dette kommer av – om de rikere er blitt rikere eller om det er andelen innvandrere som gjør utslaget. Ut fra tall fra IMDI kan jeg for Rygges del konstatere at det ikke er innvandrere som gjør utslaget. For Moss er dette et såkalt "storby-fenomen" som jeg vet har vært i fokus både hos politikere, frivillige og administrasjon, men som man ikke har lyktes med.

Å vokse opp i en familie som over tid ikke har penger til overs, gjør noe med både foreldre og barn. De har ofte ikke råd til å være med i organisert aktivitet og treffer i mindre grad andre barn. Også i møtet med skolen påvirkes disse barna. Gebursdagsfeiringer avslås og venner tas i mindre grad hjem på besøk. Almisser i form av fritidskort og gratis kontingent kan det være vanskelig å ta imot.
Også på lang sikt har dette konsekvenser. Barn som vokser opp i husholdninger med lave inntekter, har økt sannsynlighet for selv å få lav inntekt når de blir voksne. De fullfører i mindre grad videregående og det er større sjanser for å finne de igjen i uførestatistikkene.
Det er en klar sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helseproblemer hos barn. Jo høyere inntekt og utdanning blant foreldrene, jo lavere er skåren på symptomer for psykiske plager. Foreldres utdanningsnivå og familiens inntekt påvirker flere forhold knyttet til psykisk helse, som følelsesmessige problemer, hyper-aktivitet og problemer i vennskapsforhold.
Vi inviteres ikke til debatter om barnefattigdom fordi temaet er skambelagt og det er en risiko å stå frem. Kan noen gå i bresjen for en fattigdomsaksjon?

Sannsynligvis er dette den største utfordringen for kommunen vår og det må jobbes i flere spor. Jeg har planen klar -
1. Beholde barnetrygden. I Moss må vi fortsatt holde barnetrygden utenfor i beregningsgrunnlaget for sosialhjelp. Dette vil gi en familie med to barn 20 tusen ekstra i året. Det er kritisk viktig at fattige familier får mer å rutte med. Ja det vil koste på kort sikt, men jeg tror vi sparer i det lange løp.
2. Informasjon og koordinering. Helsestasjonen, barnehagen, skolen og frivilligheten har et særskilt ansvar for å informere og sette foreldre i kontakt med rette instanser. En rapport som Statistisk sentralbyrå har utført på vegne av Kunnskapsdepartementet, viser at 60 prosent av lavinntektsfamiliene med barn i barnehage ikke kjenner til ordningen med gratis kjernetid. For mange er også redusert foreldrebetaling ukjent. Mange vil ikke ha energi eller mot til å ta kontakt for å få hjelp til søknader om hjelp. Her trenger vi hjelp fra alle gode folk i kommunen.
3. Bolig først. Et viktig tiltak vil være å skaffe egnede boliger som familiene kan eie i stedet for å leie. Stadige flyttinger er uheldig. Ifølge forsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen er det en klar sammenheng mellom hyppige flyttinger i barndom og fremtidig voldsadferd. Her bør vi videreføre det arbeidet Moss har gjort i programmet "Housing first". Boligkontoret må systematisk gå igjennom familiene dette gjelder, bruke Husbankens virkemiddelapparat for lån og garantier for det det er verdt, slik at så mange som mulig kan få kjøpt sin egen bolig. Vi var heldige som skaffet oss bolig tidlig. Å eie sin egen bolig er et fundament for å komme ut i arbeid og ikke minst kunne ta del i den velstandsutviklingen de fleste av oss har hatt.
4. NAV. Barnefattigdom er det viktigste området for NAV å ta tak i. Fast kontaktpersonen det er lett å få kontakt med, som kan se helheten og som kan koordinere ift andre instanser. God og støttende oppfølging av foreldre som sliter med sykdom eller arbeidsløshet.
5. Frivillige organisasjonen spiller en betydelig rolle i arbeidet mot fattigdom, og har mye kunnskap om fattigdomsproblematikk. Nye Moss må utvikle samarbeidet gjennom langsiktige avtaler og forutsigbare rammevilkår. En frivillighetsstrategi for Nye Moss skal utarbeides og et prioritert område bør være hvordan kommunen og frivillige sammen kan jobbe for å utjevne forskjeller og skape muligheter for alle.

Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom sier den irske forfatteren Frank McCourt. Noen lykkes til tross for sin barndom. Andre har mislyktes på grunn av sin barndom. Det er den siste kategorien jeg snakker om. Den grunnleggende premissen er at det er en sammenheng mellom vår barndom og den veien våre liv tar i ungdom og voksen alder, og det er her vi som kommune gjøre en forskjell.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags