Tanker rundt migrasjon

Av

Den 18. desember hvert år er FNs Internasjonale Migrasjonsdagen. Denne dagen kaster lys på rettigheter til migranter, fremmedarbeidere og deres familier.

DEL

DEBATT Det å flytte hjemmefra og bosette seg i andre land, er blitt et globalt fenomen. Folk bestemmer seg å migrere av ulike årsaker, blant annet på grunn av krig og utrygge livsrammer, fattigdom, klimaendringer, kjærlighet, utdannings- og/eller arbeidsmuligheter. Ut fra FN’ rapport, per i dag, finnes ca. 272 millioner migranter globalt, med en økning på 51 millioner siden 2010. Det fremkom også at de fleste migrantene flyttet til og etablerte seg i Europa, dvs 82 millioner av den internasjonale migrantspopulasjonen. Jobb utgjør det største grunnen til flytting hos folk, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjons (IOM) World Migration Report, 2019. Rapport fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) påpekte også at bare i løpet av i fjor døde ca. seks personer hver dag i forsøk på å krysse Middelhavet.

Stabilt

Folk i Norge har over tid vist, generelt sett, stabile holdninger til temaet innvandring. Undersøkelsen viste at ca. 50% av befolkningen var positive til etablering av asylmottak og mente at det bør bosettes flere flyktninger i kommunen de bor i. Samtidig var det ca. 60% som var skeptiske til innvandrere med muslimsk bakgrunn. Videre fremkom det at mer enn halvparten så innvandring som en faktor som bidrar til mer utrygghet og en økning av faren for terroraksjoner i Norge. Ikke kun i Europa, men også i USA kan politikerne responsere med å definere og igangsette strenge og bestemte rammer i den hensikt å beskytte deres land fra eventuelle dårlige innvandringsinnvirkninger på sikt. Slik ekstrem politikk kan for eksempel dreie seg om nulltoleransepolitikken, som gjør at innvandrerfamilier skilles på USAs grense eller muren mot Mexico. Selv om innvandrere tradisjonelt har vært ønsket velkommen i Europa, legger man merke til en økt motstand i, bevisste og ubevisste, tanker og preferanser når det gjelder migrasjonstemaet og migranter. Man kan forstå at Norge har gjort og fortsatt holder på å gjøre gode tilpasning til sitt konstant varierende og multikulturelt kontekstgrunnlag. Det er antatt at flyktningstrømmen og innvandring generelt vil koste Norge mye over tid, først og fremst økonomisk og ikke minst sosialt. Dette har imidlertid ikke nødvendigvis alltid vært aktuelt for alle land.

Fenomen

Det er interessant å utforske fenomenet nærmere fra et psykologisk perspektiv. Er det slik at omkostningene overskygger de eventuelle positive innvirkningene innvandrere bidrar med i samfunnslivets ulike aspekter; blant annet faglige/yrkesmessige kompetansmangfold eller bidrag til å bygge opp bærekraftigere byer?

Hvordan påvirker innvandring folkets psykiske helse generelt eller på gruppenivå? Har det noen effekt på folks velbefinnende dersom de lever i et samfunn som er heller homogent, eller består av kun etnisk like folk? Selv om forskningsstudier for det meste har vært interessert i å studere sammenhengen mellom innvandring og negative virkninger på økonomi og arbeidsmarkedet, har noen få studier fokusert på å se på effekten på vertslandets befolknings velbefinnende og subjektiv følelse av glede. Det indikerte at det hadde blitt oppdaget en sterk positiv innvirkning på folks generell velbefinnende som følge av migrasjon og innvandring. En slik positiv effekt var antatt til å være en funksjon av heldige integrering hos invandrere.

Mangfold

Enda en nyere forskningsstudie foreslår flere nyanser til forklaring av positiv innvirkninger. Det ble beskrevet at, til tross for at man må innrømme at mangfold og innvandring fører til utfordringer for noen samfunnsområder, visse egenskaper og institusjoner hos et land, blant annet velferdsstaten, kan ha en stor rolle i å løsne potensiale utfordringer som dykker opp på vegne av migrasjon; og da vil øke fordeler assosierte med et samfunnsgrunnlag av stort mangfold. Slike land med mer utvidete og trygge grensesoner vil dempe sinne og angst om immigrasjon hos sine folk.

Fra et økonomi forskningsfelt, sannsynligheten for at to tilfeldige valgte folk i et felles land, ikke er fra samme etniske gruppe, utgjør en indikasjon på kulturelt mangfold. Mellom deg og meg -som leser denne teksten- har i alle fall jeg en migrantbakgrunn. Dette var bare en liten observasjon som kan minne oss at Norge er også et multikulturelt land med et stort hjerte og snille armer for folk som velger Norge som sitt andre hjem.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags