Svar til Svein Åge Lauritzens innlegg i Moss Avis 22. august i år.

Folkemøte på Bylab. foto: espen vinje

Folkemøte på Bylab. foto: espen vinje

Av
DEL

LeserbrevLauritzen skriver: - Det er uriktig når Ny Kurs hevder at flertallspartiene i bystyret ikke lar folk i Moss komme til orde ved større saker som gjelder vår bys framtidige utvikling. Hva er poenget med å skrive dette, og hva mener du? Ny Kurs og andre partier kritiserer jo kommunen for ikke å åpne for det som heter innbyggerinvolvering og borgerdialog.

Jeg er ikke partipolitiker men har engasjert meg i lokalpolitiske modeller som beskriver innbyggerinvolvering og samhandling mellom innbyggerne i en kommune og politisk ledelse i kommunen. Dette er kjente begreper som er beskrevet i en rekke dokumenter og undersøkelser gjort i regi av Kommunenes sentralforbund (KS). Når Lauritzen snakker om å la folk få komme til ordet så handler dette om talefrihet og ikke involvering. Begrunnelsen for at mange, veldig mange, kommuner i Norge har valgt modeller for innbyggerinvolvering er behovet for å ta med innbyggerne i viktige saker som ikke var klargjort ved valg, eller der hvor man ikke helt så konsekvensen av avgjørelser som ble tatt før valget. Det handler altså om å ha en reell innflytelse mellom om hvert valg. Hos oss gjelder dette blant annet vollen som er tenkt bygd på Vanem mot Vansjø, som jo er et nytt og ukjent inngrep i nærliggende naturområde. Jeg vil først ta med en beskrivelse om innbyggerinvolvering eller samskaping fra KS egen faktaside om temaet.
Det er IKKE samskaping eller innbyggerinvolvering når en kommune:
- Sender nesten ferdige løsninger på høring
- Involverer innbyggerne i forprogrammerte prosesser
- Flytter informasjonsoppgaver fra det offentlige til private aktører
Overført til Moss handler dette om fravær av innbyggerinvolvering når Gretha Kant eller Hanne Tollerud møter opp på Bylaben og forteller folk flest om hva som er hva. Eller når kommunen sender Bane Nor eller Statens vegvesen til samme sted og eller andre møter for å fronte dårlige løsninger de samme ansvarlige politikere selv har liten lyst å snakke med folk flest om.
Det som også skiller det Lauritzen skriver om fra innbyggerinvolvering og borgerdialog er at de møtene han nevner mangler et klart mandat og tydelig målsetting. Her er en enkel beskrivelse fra KS sine hjemmesider om møter mellom innbyggere og en kommune. Kommunen, som jo tar initiativ til sånne møter, skal alltid starte med å avklare HVORFOR man vil involvere – hva målet er - hva ønsker man å oppnå? Klargjør hva som er mandatet vær tydelig på̊ hvilket handlingsrom som finnes! Hva skal skje etter et slikt møte og hvor kan man finne oppfølgingsinformasjon. I de fleste tilfellene handler altså dette om enkle og selvfølgelige grep. Det er disse helt enkle grepene som skiller ordinære informasjonsmøter Lauritzen nevner fra det som hos KS beskrives som borgerdialog og innbyggerinvolvering.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags