Strømforsyningens dystre fremtidsutsikter

Gull i kabelen: – på grunn av eksport/ import-avtaler reguleres prisen til norske forbrukere i h.h.t. det utenlandske markedet, hvor prisene er skyhøye i forhold til det de skulle være her i Norge, hvis Norge skulle ha selvråderett over sin egen kraftproduksjon, skriver Janos Lübeck.

Gull i kabelen: – på grunn av eksport/ import-avtaler reguleres prisen til norske forbrukere i h.h.t. det utenlandske markedet, hvor prisene er skyhøye i forhold til det de skulle være her i Norge, hvis Norge skulle ha selvråderett over sin egen kraftproduksjon, skriver Janos Lübeck.

Av
DEL

DebattKommentar til Energipolitisk talsmann Terje Hallelands innlegg 9. januar 2019.

Les Hallelands innlegg her: For å redusere nettleien bør forbrukere, næringsliv og politikere presse på for flere sammenslåinger mellom nettselskaper

Det er omtrent umulig å få de ansvarlige i tale når det gjelder Norges strømforsynings situasjon, så jeg benytter gledelig anledningen til meningsytring, når en sjelden gang kommer faglig innlegg fra en ekte «energipolitisk talsmann».

Jeg setter et stort spørsmålstegn ved sammenslåing av serviceforetak, også nettselskaper, som skal betjene det lokale samfunnet. Det ligger i sakens natur, at i forhold til de økonomiske gevinstene for nettselskapene, kommer tilfredsstillende service til lokale forbrukere i bakerste rekke.

Erfaringene viser at store nettselskaper, slik som Hafslund, med over 700 000 abonnenter, mister oversikt over «små forbrukere», lokalkunnskapene blir borte, og kontakten mellom forbruker og leverandør svekkes betraktelig.

Nettselskapene, som er i en offentlig monopolsituasjon, kontrolleres, og reguleres, av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), som er strømforsyningens statsdrevet overhode.

NVE fastsetter nettselskapenes inntektsramme og setter øvre begrensing på hvor mye selskapene kan ta betalt for overføring av elektrisk kraft. Formålet med reguleringen er at nettet som benyttes til overføring av elektrisk energi skal driftes, utnyttes og utvikles på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte. Forbrukere skal ikke belastes med mer enn det koster å drive nettselskapene.

Norge har en befolkningstetthet på 15 innbyggere/ km2, i forhold til Storbritannias 250. På grunn av til dels store avstander mellom abonnentene i Norge, blir utfordringene for nettselskapene atskillig større, og mer kostbare enn i Storbritannia, så Hallelands sammenligning holder ikke.

Norge har normalt overskuddskraft så å si året rundt. En skulle tro, som Halleland skriver, at jo mer kraft det er tilgjengelig, jo billigere blir kraften. Det blir det ikke! På grunn av et politisk vedtak i 90 -tallet, ble det en overgang fra det offentlig eiede og driftet kraftmarked, til markedsorientert kraftsystem. I dag selges norsk vannkraft der hvor fortjenesten er størst, det vil si til utlandet. På grunn av eksport/ import-avtaler reguleres prisen til norske forbrukere i h.h.t. det utenlandske markedet, hvor prisene er skyhøye i forhold til det de skulle være her i Norge, hvis Norge skulle ha selvråderett over sin egen kraftproduksjon.

Det er dystre framtidsutsikter: – Når Norge blir medlem i ACER, som er et felles europeisk (EU) byrå som skal sikre et sentralt samstemt energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk, blir Norges selvråderett over egen kraftproduksjon redusert ytterligere, til en minimum. Det er naivt å håpe, at Norge, også i tilfelle medlemskap i ACER, beholder den allerede sterkt svekket kontrollen over sin kraftsituasjon.

– Når Statnett ferdigstiller direkte kabelforbindelser til både det britiske og det tyske strømnettet i 2020-2021, som mulig gjør kraftig økt salg til utlandet i forhold til dagens allerede uforsvarlig krafteksport.

– Når de nye elektroniske strømmålere (AMS) settes i drift. Disse målere gir nettselskapene full mulighet til å straffe oss forbrukere økonomisk, hvis vi ikke etterkommer deres pålagte forbruksmønster, og de gjør tilpasningsprosessen til ACER lettere og raskere.

En farbar utvei, og et konkret mål er å presse norske myndigheter til å ta tilbake råderetten over egen kraftproduksjon, tilfredsstille en forbrukervennlig forvaltning innenlands, og eksportere overskuddskraft når det er mulig. På den måten reduseres landets CO2 utslipp, og Norge er allikevel med å redusere miljøutslipp globalt med sin overskudd-vannkraft.

Franskmennenes folkeaksjon er god bevis på at en «Folkeaksjon»» kan forandre politiske retningslinjer, og vedtak.

Les Hallelands innlegg her: For å redusere nettleien bør forbrukere, næringsliv og politikere presse på for flere sammenslåinger mellom nettselskaper

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags