Forsvaret: Nytenkning må til

Av
DEL

KRONIKK Det var tøft gjort av Stortinget å returnere forslaget til ny langtidsplan for forsvaret til regjeringen. Opposisjonen på Stortinget er så misfornøyde med forsvarsminister Frank Bakke-Jensens forslag til ny langtidsplan for forsvaret at de ba om et nytt forslag som er mer i takt med de utfordringer forsvaret står overfor i løpet av de fire nesten årene. Opposisjonen mener at regjeringens forslag ikke er tilfredsstillende ut fra hvilke utfordringer forsvaret står overfor når det gjelder utviklingen i våre nærområder og i verden generelt.

Jeg tror regjeringen må justere sitt syn på hvordan forsvaret skal utformes. Hva er dagens utfordringer i våre nærområder? Ser man fortsatt for seg en invasjon av store troppestyrker i nord? Tror man fortsatt på muligheten for en «gammeldags» invasjon der fiendtlige soldater og stridsvogner skal trenge seg inn over norske landområder? Lytt til etterretningstjenestens kalkyler og vurderinger når det gjelder hvilke trusler Norge står overfor i en krisesituasjon. De går ut på at vi i verste fall kan få 40 minutters varsler før viktig infrastruktur og anlegg som er viktig for opprettholdelse av et organisert samfunn blir slått ut. Dagens trusler er først og fremst basert på bruk av elektroniske hjelpemidler, missiler og droner som kommer fra plattformer på bakken, i luften og på eller under havoverflaten. For å forsvare landet mot utfordringer må det andre prioriteringer til enn det regjeringen er villig til å legge opp til.

Det er full enighet om er at samarbeidet med våre allierte i NATO fortsatt er viktig og at vi må øke evnen til å motta alliert hjelp og støtte i en krisesituasjon. Derfor må det brukes mer ressurser til å styrke det norske forsvarets evne til overvåking og tilstedeværelse i våre nærområder. Det er viktig med mer tilstedeværelse i våre store havområder. Det må gjøres med mer kapasitet i luften og på havet. All overvåkning og etterretningsvirksomhet i norske hav- og luftområder må utføres av norske myndigheter på vegne av NATO. Derfor må kapasitetene til å utføre disse oppgavene økes. Nye overvåkningsfly må anskaffes så raskt som mulig. Det samme gjelder for spesialskip til vår marine som skal ha kontroll med det som skjer på, over og under havoverflaten i norske farvann. Derfor må marinens flåteplan iverksettes umiddelbart. Nye spesialskip må bygges ved norske verft og derved også skaffe arbeidsplasser langs kysten. Dette er en vinn- vinn- situasjon for norske interesser. Tabben som ble gjort da seks fregatter ble bygget i Spania må ikke gjentas. I Norge er det mer enn nok av kompetent maritim ekspertise til å bygge moderne spesialskip som mineryddere og andre båter som den norske marinen har behov for. Dessuten bør den fregatten som kolliderte og senere sank, erstattes. Med de enorme havområdene som Norge har ansvaret for er det behov for langt flere skip enn hva marinen har i dag.

Kampflyet F-35 blir nå innfaset i det norske luftforsvaret så raskt som mulig, og planen er at samtlige 52 fly skal være levert fra USA i løpet av 2025. Da vil F-16-flyene bli pensjonert etter mange års tjeneste for Norge og NATO både i våre nærområder og i mange internasjonale oppdrag. Men kampflyene er bare ett av mange elementer som må være på plass for å hindre at fremmede kan lamme vårt samfunn. Jeg tenker da først og fremst på anskaffelser av missiler til forsvar mot angrep fra fly, raketter, ballistiske missiler, kryssermissiler og droner. «Beskyttelse mot kryssermissiler og ballistiske missiler er avgjørende for forsvarsevnen», heter det i forsvarssjefens Militærfaglige råd til regjeringen.

Norge har utviklet et moderne og avansert rakettsystem NASAMS (Norwegian Surface-to Air Missile System) som er produsert av Kongsberggruppen og er kjøpt av en rekke land. Det norske forsvaret trenger langt flere batterier av dette luftforsvarssystemet enn hva tilfellet er i dag. Det er for lite med noen batterier på Ørlandet flystasjon. I store deler av landet mangler vi et effektivt luftforsvar som kan trygge befolkningen og forsvarets installasjoner. Det kan ikke fortsette i den usikre tiden vi lever i. Å tillate at store deler av landet ikke kan forsvares mot raske og overraskende angrep er ikke akseptabelt. Imidlertid koster et godt Forsvar mye penger. Det må regjering og Stortinget være villig til å bevilge. Dagens forsvar har for store mangler. Derfor må det prioriteres i bruken av penger til forsvaret.

Det blir interessant å se hva regjeringen kommer tilbake til Stortinget med når det gjelder nytt forslag til langtidsplan for forsvaret.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags