Forsvarspolitikk og politisk agenda

Av
DEL

DEBATTI flg. NTB har sjefen for Hæren, generalmajor Odin Johannessen, vært på banen og sagt klart ifra at forsvaret av Sør-Norge må forbedres.

Endelig er det en general som sier sin mening mens han sitter posisjon. Som oftest er generaler og admiraler veldig forsiktige med hva som sies i offentligheten mens man er i tjeneste. Da er det som oftest den politiske ledelses budskap som råder. Først når man er blitt pensjonist kommer egne meninger til syne.

Det mases mye om betydningen av Forsvaret i Nord-Norge mens man i Sør-Norge er forsiktige og tilbakeholdne i sine ønsker og behov. Generalmajoren har helt rett i de fleste av sine krav om styrkingen av Sør-Norge der mesteparten av Norges befolkning bor. Kravet om nytt luftvern, flere helikoptre og at det må komme mer penger til Forsvaret er reelle krav som bør støttes.

Først spørsmålet om luftvern. Vi husker tilbake til den kalde krigen. I 1960 ble Nike-batterier utplassert i Asker, Trøgstad, Våler og Nes for å forsvare luftrommet i Sør-Norge. I tillegg hadde vi operative jagerflyskvadroner på Rygge som også styrket forsvaret av Sør-Norge. Nike-batteriene er vekk. Det samme er tilfellet for skvadronene på Rygge. Sør-Norge ligger åpent for hurtige angrep siden all kapasitet av jagerfly er konsentrert fra Trøndelag og nordover. Meg bekjent eksisterer det i dag ikke luftvern i Sør-Norge. Knapt nok i nord. Forsvaret vil ikke ha noe effektivt luftvern i Nord-Norge (Evenes) før tidligst i 2025. Kampfly og overvåkingsfly vil være ubeskyttet mot for eksempel missil- eller droneangrep i mange år framover. Her anskaffes 52 nye kampfly (F-35) og fem nye overvåkingsfly for milliarder av kroner uten at flyenes baser kan beskyttes! I tillegg ligger Sør-Norge åpent for angrep!

Norge har en svært lav helikopterkapasitet. Vi ser hvordan det er uenighet om plasseringen av Forsvarets Lynx-helikoptre mellom Bardufoss og Rygge. Alle har behov! Disse skal erstattes av 14 NH-90 når de helikoptrene en gang blir levert. Kjøpet av NH-90-helikoptre er noe av det mest skandaløse som har skjedd i moderne tid. De blir så kostbare at Forsvaret neppe vil ha råd til å bruke dem. Det antydes at de i bruk vil koste kr 175 000 i timen mens konkurrenten Seahawk som kan leveres fra den amerikanske fabrikken nesten på dagen, kan flys for kr 34 000 pr. time. Kontrakten om NH-90 helikoptrene burde vært kansellert for lenge siden. Bestillingen skjedde i 2001 og 14 helikoptre vil ikke være fullt operative før i 2022. Da vil Marinen disponere seks mens Kystvakten får åtte av de helikoptrene som det er tvil om Forsvaret har råd til å bruke.

Helikopter er viktig for en kystvakt som har vært uten den kapasiteten siden 2014. Også våre fregatter trenger helikoptre til overvåking av våre havområder. Norge har vært en av de største havimperialister i moderne tid og lagt under seg mer enn to millioner kvadratkilometer med hav. Da må vi også ha råd til tilfredsstillende kapasitet til å håndheve kontrollen med hva som skjer i disse områder. Til sammenligning er Fastlands-Norge på ca. 385 000 kvadratkilometer.

Men fortsatt sitter hærsjefen tilbake uten helikoptre. I et land med vår topografi finnes for liten helikopterkapasitet som kan brukes som støtte for et effektivt infanteri. Mobilitet er noe av den viktigste en moderne hær må ha. Ikke minst har våre spesialstyrker på Rena behov for løftekapasitet. De må kunne flyttes og ha kapasiteter for hurtig mobilitet. Det har de oppdrag som spesialstyrkene har vært med på i utlandet vist (blant annet på Balkan og i Afghanistan). Det har også vist at vi har noen av verdens beste soldater til å operere i farlige situasjoner. Derfor er våre spesialstyrker etterspurt når våre allierte skal ut i spesialoppdrag eller at soldater skal trenes i å håndtere farlige oppdrag.

Et element av vårt forsvar som er viktig, men som sjelden nevnes, er Etterretningstjenesten og den viktige oppgaven som gjøres for Norge og NATO. Det er Norges ansvar å overvåke det som skjer i våre nære havområder. Den oppgaven må det norske Forsvaret vise at det makter for å unngå at våre nærmeste allierte på egen hånd overtar de viktige oppgavene. Siden den kalde tiden tid har Norge utført et effektivt etterretningsarbeid for våre nærmeste allierte. I våre følsomme havområder er det aksept fra vår store nabo i øst at det norske forsvaret opererer. Derimot kan aktiviteter gjennomført fra andre allierte bidra til at det kan oppstå episoder som vi bør unngå. Derfor må Etterretningstjenesten få de ressurser den har behov for.

At Norge trenger større kapasitet når det gjelder helikoptre har hendelsene utenfor Mørekysten i helgen anskueliggjort på en god måte. Vi har en kyst oghavområder som gang på gang viser oss at redningsaksjoner i storm og høy sjø kun kan gjennomføres ved hjelp av store og stabile helikoptre med stor rekkevidde og kapasitet til å redde mange mennesker. Vi har store områder som skal dekkes på en forsvarlig måte. Det må sjøfartsnasjonen Norge ha råd til!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags