Hva slags by får vi etter hvert?

I endring: Store deler av Amfisenteret skal gjennomgå omfattende forandring, ikke minst mot gågaten.

I endring: Store deler av Amfisenteret skal gjennomgå omfattende forandring, ikke minst mot gågaten. Foto:

Av
DEL

DebattDet ser ut til at sentrum og de nære områdene rundt og da særlig på Høyda etter hvert får en sterk dominans av høyhus på små tomteareal uten at man tar innover seg at bokvaliteter også er knyttet til ordnede og godt dimensjonerte fellesområder, Trivselen i et boområde er også knyttet til at trafikken er rommelig utformet både for gående, syklister og bilister. I sentrum er det en klar trend til at større bebygde områder enten blir kjøpt opp for deretter å bli sanert til fordel for en tett boligbebyggelse eller at sentrumsområder blir omregulert og revet til fordel for en fortetning med boliger. Det er en klar tendens til at den varierte bybebyggelsen hvor fellesområdene forsvinner at byen blir mer eller mindre privatisert. Da blir den byen vi kjenner og som hadde store integrerte fellesområder gradvis privatisert og forsvinne i bybildet.

Det ser ut til at byen som felles arena med et variert og integrert tilbud i fellesområder med møteplasser, markedsplasser og festplasser som er bilfrie og lett tilgjengelige for alle befolkningsgrupper, er i ferd med å forsvinne. En viktig forutsetning er at disse områdene har en høy estetisk standard som skaper trivsel og glede for brukerne. I den sammenheng er en høy standard på renhold og vedlikehold en klar forutsetning.

Det å få til et ett attraktivt sentrum må også være utbyggernes oppgaver. Det er de som tjener på at byen er et godt fellesområde både for de som bor her eller bruker byen som fellesarena og som gir inntekter.

Øvre del av Dronningens gate fra kirken og opp til Vincents Buddesplass ble tidlig på 1960 tallet stengt for biltrafikk uten noen form for bearbeiding av selve gateløpet. Dette var en av landets første gågater. Det gikk en del år faktisk helt til 1980 årene før gateprofilen ble endret til den gågata vi kjenner i dag. I 2006 ble det satt i gang en planlegging for en total omlegging, Den «nye gågata» fikk en standard og utforming som gjorde den til byens storstue som ga en ramme for en rekke begivenheter i byen.

 Samtidig med bygging av gågata ble opprustingen av Vincents Buddesplass planlanlagt. Plassen sto ferdig i 2005 med en total omlegging med endret trafikkmønster, sitteplasser og utsmykking. Utsmykkingen ble «Høyvekta» utført av kunstneren Nico Widerberg og finansiert av Rygge/ Vaaler sparebank. Plassen med de staslige bygningene rundt har blitt et av byens flotteste byrom og kan være en god modell for andre deler av sentrum. I forbindelse med bygging av Kirkeparken v.g.skole ble deler av deres gamle skolegård bygget om til et amfi knyttet til gågata. Dette gjorde sitt til at sammen med gågata ble dette også et av våre fine byrom og brukt til større arrangement. Plassen er utsmykket med kunstneren Nina Sundbys flotte skulptur «Midtsommerdans».

De siste årene har vi fått en flott lekeplass ved kirken som kommer i tillegg som fellesområde særlig for den yngre generasjonen.

Det er tydelig at alle de planene som nå er presentert bl.a.for «Mitt hotell-tomta» med planer om boligbygging i høye blokker. Det samme er presentert i områdene mellom Skoggata og Kongensgate med rivning av Bankbygget i Kongensgate. Det planlegges boliger i høyblokker med en høy tetthet. Man kan også se konturene av tett bebyggelse gjennom varslet oppstart av regulering av Amfiområdet. Det er her planer om å rive store deler av senteret som bl.a. skal bebygges med boliger. I planene inngår rivning av det meste av fasadene mot de sentrale deler av gågata. På andre siden av gågata ligger fortsatt noe av den eldre butikk bebyggelsen, som sikkert hos enkelte eiendomsspekulanter sees på som «saneringsmodne».

Det som er klart er at de sentrale deler av sentrum må integreres i den nye bebyggelsen og at det blir plasser og gater med utsmykking som attraktive fellesområder for byens befolkning og ikke privat areal for de som bor i høyblokkene. Det bør nå tas et kommunalt initiativ for å samordne disse planene og legge stramme føringer for hvordan man kan beholde sentrum som en felles arena for byens befolkning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags