Grensen er nådd: Jorda tåler ikke mer

Av
DEL

Kronikk Kalenderen viser 22. august, og i dag har vi brukt opp jordas ressurser for i år. Det betyr at vi har brukt så mange ressurser at naturen ikke klarer å kompensere forbruket vårt lenger. Vi mener det er mulig å endre dette så lenge vi tar de nødvendige grepene som må til for å kutte forbruk, og redusere presset på naturen vår. Det går rett vei, og med Venstre ved lederspaken er vi også i rute til å nå klimamålet for 2020.

Koronapandemien har ført til en nedgang i forbruket på hele 10 prosent. Det er vel og bra, men utviklingen i negativ retning har gått raskt. I 1993 ladet dagen på 21. oktober. I 2003 landet den på 22. september. I fjor landet den på 29. juli. Koronaviruset har altså ført til at Jordas overforbruksdag har blitt flyttet med tre uker. Bakgrunnen med en global pandemi er dyster, men at dagen er flyttet bakover sammenlignet med fjoråret er likevel en god nyhet som vi kan lære av.

Flyttingen av datoen viser at endrede forbruksvaner og en bevissthet rundt vårt fotavtrykk kan bidra til å redde jordkloden. Det gir grunn til optimisme, selv om vi har en lang og humpete vei å gå.

Det finnes mange løsninger på overforbruket vårt. Vi må for eksempel endre måten vi produserer mat på og vi må kaste mindre mat. Hvis vi reduserer kjøttforbruket i verden med 50 prosent flytter vi Jordas overforbruksdag med 17 dager. Derfor må vi følge opp klimaavtalen med landbruket. Norge er på god vei mot en halvering av matsvinnet vårt mot 2030. Hvis alle klarer dette fører det til at vi dagen med 13 dager til. Derfor heier vi på mat- og restaurantbransjens kamp mot matsvinn og initiativ som Holdbart og Too Good To Go.

Norge, som første land i verden, har meldt inn nasjonale mål for kutt i klimagassutslipp med 50-55 prosent innen 2030, og vi har en enighet med EU for hvordan vi skal nå dette målet. Hvis hele verden når dette målet flytter vi datoen med hele 93 dager. Det kan vi gjøre ved å kutte bruk og produksjon av olje, gass og kull, og satse enda mer på sol, ren hydrogen, vind og vann. For det nytter å ta grep, slik vi for eksempel gjør med elektrifiseringen av transportsektoren, hvor Norge er i front på elbil og grønn skipsfart.

Vi må tenke nytt om forbruk og utvikle en økonomi innenfor naturens tåleevne. Vi må bruke de samme ressursene mange ganger, og satse på det som kalles sirkulærøkonomi.

Produktene må vare så lenge som mulig og oppgraderes. De produktene som ikke kan gjenbrukes må i enda større grad enn i dag gjenvinnes og brukes som råvarer i nye produkter.

Vi må legge til rette for reparasjon av ting som blir ødelagt. Derfor vil Venstre kutte momsen på reparasjon av forbruksvarer, slik de har gjort i Sverige. Og vi vil endre skatte- og avgiftssystemet i sirkulær retning.

Avhengig av yrke og bosted trenger ikke alle kjøpe hver sin drill og bil, som stort sett står ubrukt. Vi kan finne frem kreativiteten i oss og dele mer. En hyggelig bieffekt blir kanskje et enda bedre naboskap. Derfor ønsker vi å etablere et enkelt, effektivt og forutsigbart rammeverk for nye næringer, som sikrer like konkurransevilkår, uten å være innovasjonshemmende.

Vi må ta bedre vare på naturen vår. Naturen er livskilden vår, et forskningslaboratorium og opplevelsessenter samtidig. Vi kan ikke fortsette med rovdriften vi har hatt over år. Vi må tenke nytt.

Det er viktig at vi tar vare på den mangfoldige naturen, slik at også våre barn og barnebarn får friheten til å oppleve den samme skogen eller innsjøen som oss. Det er alarmerende at vi allerede har mistet mer enn 60 % av ville dyr siden 1970, og at FNs naturpanel anslår at én million arter - både dyr, planter, insekter og annet - står i fare for å bli utryddet. Vi må ta vare på naturen fordi den den skaffer oss alt vi trenger for å leve - som rent vann, ren luft, mat, materialer og medisiner.

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet. Vi har forpliktet oss til å bli arealnøytrale i klimaavtalen med EU, og dette må følges opp. Situasjonen krever imidlertid at det må gjøres mye mer. Det betyr for eksempel at vi må gjenbruke areal og fortette, fremfor å bygge ned ny natur. Vi må restaurere naturen der vi kan, og vi mener det er fornuftig å innføre en arealavgift for bruk av naturen.

Når vi bygger nytt i naturen vil vi sikre at et like stort område blir tilbakeført til naturen. For å få til dette vil vi bygge opp en nasjonal oversikt over områder som kan restaureres til natur.

Videre må vi satse sterkere på vern, både av skog og andre areal. Av Norges fastlandsareal er kun 17,5 prosent vernet. Det er altfor lite, og ifølge Verdensbankens liste over naturvern er vi på 90. plass i verden. Land som Venezuela, Slovenia og Bhutan har alle rundt 50 prosent vern av sine landareal. Norge bør ikke være noe dårligere enn det – Venstre mener vi må være best i verden til å ta vare på naturen vår.

Per nå bruker vi 1,6 jordklode. Det kan vi åpenbart ikke gjøre lenger. Norge, sammen med andre velutviklede land er på verstingtoppen i forbruk. Venstre vil fortsette å kjempe for grønn omstilling i næringslivet, et grønnere skattesystem, et smartere forbruk, mer vern og for at vi ikke bare skal nå klimamålet for 2020 – men også klimamålet for 2030. Ermene er brettet opp og vi er klare til fortsettelsen.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken