Om Gunnarsbybekken

Mer enn en bekk: – Velger sentrale myndighetene likevel å gi utslippstillatelse, så bør kravet være at det gjennomføres tiltak som gjør Gunnarsbybekken til en bedre gytelokalitet og oppvekstområde for sjøørret, påpeker Torodd Hauger.

Mer enn en bekk: – Velger sentrale myndighetene likevel å gi utslippstillatelse, så bør kravet være at det gjennomføres tiltak som gjør Gunnarsbybekken til en bedre gytelokalitet og oppvekstområde for sjøørret, påpeker Torodd Hauger. Foto:

Av
DEL

DEBATTFylkessekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold, Ole-Håkon Heier, hadde mandag et innlegg i MA om Bane Nors søknad om utslipp

av tunnelvann til Gunnarsbybekken. Her åpner forbundet, slik jeg oppfatter innlegget, for at det blir gitt utslippstillatelse mot at det blir gjennomført avbøtende tiltak etter at tunnelarbeidene er blitt gjennomført. Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold nevner konkret rens av gytegrus, påfylling av ny gytegrus (også på nye områder) og tilplanting av breddene.

Kantvegetasjonen langs det meste av de «åpne» deler av bekken er allerede godt utviklet og vil ikke bli påvirket av utslippet. Eventuelt finstoff som tilføres ved utslippet, og som bunnfeller i bekken, vil erodere og forsvinne ved første flom.

Vi må forvente at to årsklasser av sjøørretyngel /- unger vil «stryke med» dersom det gis utslippstillatelse. Jf. fylkesmannens begrunnelse for avslaget. Velger sentrale myndighetene likevel å gi utslippstillatelse, så bør kravet være at det gjennomføres tiltak som gjør Gunnarsbybekken til en bedre gytelokalitet og oppvekstområde for sjøørret.

Den største utfordringen for sjøørreten i Gunnarsbybekken er at de øvre deler av bekken er lukket. Videre at vannføringen er kritisk lav under tørre somre eller kalde vintre. Dessuten ligger det kloakkpumpestasjoner i nedbørsfeltet. Ved strømstans eller pumpestans av andre årsaker, så går urenset kloakk i bekken. Er det liten vannføring, så blir konsekvensene store.

Dersom sentrale myndigheter, til tross for fylkesmannens avslag, skulle velge å gi tillatelse til utslipp av tunnelvann, så må kravet være at Bane NOR – som kompensasjon for ulempene ved utslippet – bidrar til at Gunnarsbybekken får en bedre økologiske tilstand enn i dag. Det viktigste er at minstevannføringene økes. Det kan gjøres ved å etablere flere større dammer – som utjevner vannføringen – og som gir større minstevannføring. Ørretyngelen vil dessuten søke til slike dammer når vannføringen i bekken blir kritisk lav. Det bør også etableres flere fangdammer mellom bekken og tilgrensende dyrket mark. Det vil bidra til at forurensninger fra jordene reduseres. Og ved kloakkpumpestasjonene bør det etableres dammer som kan ta imot kloakken ved pumpestans – slik at kloakken kan pumpes tilbake til avløpsnettet når pumpene igjen fungerer.

Men primært bør fylkesmannens avslag på søknaden om utslipp av tunnelvann til Gunnarsbybekken bli stående.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags