Når de eldre blir en utgiftspost

Saldering: – Barn er en investering og pleies for å gi inntekter noen år fram i tid. Eldre som er gått ut på dato derimot er utgifter, skriver Sigmund Skreiberg.

Saldering: – Barn er en investering og pleies for å gi inntekter noen år fram i tid. Eldre som er gått ut på dato derimot er utgifter, skriver Sigmund Skreiberg. Foto:

Av
DEL

DebattFramtidens eldreomsorg vil by på utfordringer. Vil kostnader bli satt opp mot trivsel og kvalitet.

Ja det er noe å tenke over, er det slik at kommunene, hvor de nå er i landet, ser sine eldre som en utgiftspost og lite annet. Mange eldre er aktive langt ut over pensjonsalderen, det er ikke de jeg tenker på, men de som havner på en institusjon eller sykehjem og har behov for hjelp.

Barn er en investering og pleies for å gi inntekter noen år fram i tid. Eldre som er gått ut på dato derimot er utgifter. Nå er det slik at de som er blitt pensjonister har investert i sin egen alderdom ved at de etter evne har betalt inn til egen pensjon, en pensjon som for det meste blir inndratt når man havner under kommunens omsorg. For en pensjon på 250.000 kr kan en sitte igjen med ca. 4000 i måneden. En trenger kanskje ikke mer når det eneste en gjør er å tøfle fra senga til en stol eller forflytte seg til en annen stol. Men om man skulle ha behov for å slå ut håret er det ikke så mye.

For Rygge sin del er budsjettallene for 2019 «Aldring og demens» 112 millioner (ca. 158 årsverk) og «Hjemmebaserte tjenester» 47 millioner (ca. 60 årsverk). Selvfølgelig har kommunen skatteinntekter, men for ikke produktive tjenester, som eldregruppen representerer, er heller fokus rettet mot billigere drift. En må legge til at helseomsorgen i Rygge synes å være god.

En stansebedrift som lager detaljer til industrien «ansetter» roboter for å rasjonalisere, men i et sykehjem er vi ikke der riktig enda. Det er kanskje akseptabelt med en nattevakt alene på jobb, men er det tilfredsstillende om noe skulle skje.

I en undersøkelse fra 2011 om eldres bruk av helse- og omsorgstjenester kunne SSB vise til at en av tre sykehuskroner ble brukt til eldre. Til kommunale helse og omsorgstjenester ble to av tre kroner brukt til eldre tjenestemottakere. Det er klart at alle kommuner tenker økonomi når situasjonen er slik. Spørsmålet blir, hvor rasjonell kan sykehjemsdriften bli. Uten sammenligning for øvrig, men det har blitt foreslått å slå sammen råd for eldre og råd for funksjonsnedsettelser. Er dette rasjonalisering, hva vil det gå ut over.

En artikkel i Aftenposten tar for seg avvik i Oslo-omsorgen. I 2017 hadde Uranienborg sykehjemmet 644 avvik. 108 av disse var legemiddelavvik. Snittet pr. beboer lå på 6,57. Et avvik kunne være alt fra at en ansatt hadde glemt å gi en beboer medisiner til at sykehjemmet ikke fikk tak i ekstravakt ved sykdom.

For en som har behov for den tjenesten et sykehjem gir skal det selvfølgelig ikke være avvik. Hvor raskt skal man være på pletten når en beboer blir liggende på gulvet og ikke kommer seg opp. Jeg vil si umiddelbart, men hva er akseptabelt, i dag, om 10 år eller om 20 år.

Når er eldreomsorgen som sådan tilfredsstillende. Det ser det ut som det er opp til kommunen å definere. Ekholt helse og omsorgssenter har eget kjøkken mens Moss får maten fra et storkjøkken der maten er innpakket i plast og varmes op. Nå skal disse tjenestene samordnes. Da blir spørsmålet hva setter kommunen som tilfredsstillende kvalitet, hvilken ordning velger man og blir de som skal motta tjenestene spurt.

Ryggepolitiker Michael Torp vil besøke flere sykehjem for å teste kvaliteten på maten, det er prisverdig. Oppfølgeren i Moss Avis kan så fortelle om maten var akseptabel (utmerket seg ikke i noen retning), god eller meget god.

Mattilsynet har hatt inspeksjon på Skoggata Bo- og servicesenter og det ble avdekket uhygieniske forhold. Tidligere har det vært larver i sår. Det er grunn til å spørre, er et sykehjem som skal være der for eldre mennesker som ikke lenger kan klare seg selv et annenrangs etablissement, en oppbevaringsplass på en måte.

Innen utgangen av året skal eldreomsorgen være tilpasset den nye storkommunen. Det store spørsmålet blir, er det noen grunn til å se fram mot lysere tider i Moss eller vil Rygge, som ikke lenger er Rygge, tilpasse sine tilbud til Moss. Hva må til for at ansatte i helseomsorgen skal trives på jobb og beboere trives på sykehjem. Framtiden kommer til å by på utfordringer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags