Leserbrev Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi er nå i starten på et nytt år, og selv om hverdagene kan være travle, tar vi oss gjerne tid til litt ettertanke og tilbakeblikk.
Vi er privilegerte som lever i et fritt og likestilt land, men alt er ikke bra.
I våre nærområder finnes det noen familier der døtrene ikke får velge fritt å leve som oss, og hvor unger sendes til koranskoler, fordi foreldrene mener det er for dårlig disiplin i norske skoler.
Enda er det ikke lik lønn for likt arbeid, og nå er vi midt oppe i en strøm av varsler fra jenter som står fram med historier om trakassering og uakseptabel behandling.
Jeg tror dette er en tankevekker for mange. Hvordan kan vi, fra våre forskjellige ståsteder og posisjoner bidra til at flere får forståelsen av hva som er akseptabel adferd. Er det, som vi tidligere mente var hersketeknikker, egentlig seksuell trakassering?
Kvinneandelen er økt i mange sammenheng. Vi har kvinnelige ordførere i både Moss og Rygge, men ved siste valg til bystyrets var det bare 13 kvinner av totalt 39 medlemmer som ble valgt inn som faste medlemmer. Flere partier har bare mannlige representanter. Det er mange årsaker til det. Men for å endre på dette, er tiden inne nå.
Hva med en tverrpolitisk «dugnad» for å få flere kvinner engasjert i lokalpolitikk, nå i forkant av nominasjonsprosessene? Hvordan kan jenter støtte jenter. Vi har noen like utfordringer på tvers av partiskillelinjene.
For en del år siden hadde vi i Moss, i kommunal regi, et studieopplegg for alle politikere. Både Rygge og Våler ble invitert og deltok.
Temaer var bl.a. politikk og samfunn, plansystemet, økonomi og arbeidsgiverpolitikk. Det var mulig å avlegge eksamen, noe som ga studiepoeng. I utgangspunktet var tanken at dette skulle bidra til mer rekruttering av yngre kvinner. Nå er det kanskje andre tiltak som må benyttes, men faktum var at det var flest kvinner som meldte seg på den gang.
Hvordan er erfaringene fra de som deltar i politikken nå?
Noen dropper ut etter en periode, hva er årsaken?
Kan vi legge forholdene bedre til rette for de som vil drive politikk på fritiden?
Det er mange kvinner som er sterkt engasjerte i lokale saker og aksjonsgrupper, og bruker mye tid på det.
Hva skal til for at de kan rekrutteres inn i lokalpolitikken?
Jeg sitter ikke med svarene, men tillater meg å stille spørsmålet?