I sundet eller på ville veier

Av
DEL

KRONIKK Det er tre uker siden Rasmus Os, daglig leder i eiendomsselskapet Fauna og relativt ny eier av det som en gang var Moss Bryggeri, tenkte høyt i Moss Avis og stilte spørsmål ved møllene og aktiviteten der. Møllene er for mange lett synlig i byens sentrum, og var tidligere en del av industribyen Moss. I dag er det en slags industriell etterlevning i et voksende boligområde.

Os skal ha ros for å tørke støv av problemstillingen. Skal, må og bør møllene være der de er, eller burde hensynet til annen virksomhet veie minst like tungt. Os påpeker at virksomheten representerer én prosent av arbeidsmarkedet.

Lantmännen får stor sympati, ryggdekning og en slags mossegaranti for videre drift. Arbeidsplassargumentet er fremtredende, representanter fra en rekke politiske partier og interesseorganisasjoner snakker gjerne høyt om arbeidsplasser. I et innlegg et par dager etter at Rasmus Os hadde redegjort for sine tanker, serverte alliansen LO/ NHO en klar støtteerklæring til Lantmännen og påpekte at produksjonsbedrifter har sin plass i bybildet og at kontorplasser alene ikke gir et samfunn i vekst. Varetilførsel via dypvannskai bokføres også som et tungt argument at Lantmännen skal bli der den er.

Jeg skal akte meg vel for å velge side, men jeg har levd lenge nok til å huske tilsvarende argumentasjon som nå representanter for politikk og næringsliv bruker, bli brukt. På 1980- tallet, da verden så annerledes ut og folk flest leste nyheter i aviser, ble det produsert papir og mosselukt som aldri tidligere. Hjørnestensbedriften uten sidestykke, M. Peterson & søn, hadde i lang, lang tid bidratt til mossesamfunnets velstandsutvikling. Mange var rett og slett stolte av avgassene som fylte pendlertogene med eiendommelig eim når lokomotivene nærmet seg stasjonen fra nord. Mosselukta garanterte arbeidsplasser og skattekroner til et mossesamfunn i utvikling.

I samme periode var det vel heller ikke helt innafor, som det heter nå for tiden, å kritisere bedriften. Ikke mange gjorde det og i deler av den massemediale verden hersket det stallordre om ikke å skrive om Cellulosen når utslippene var ekstra påtagelige.

Det er konturene av en parallell når møllevenner i dag snakker om arbeidsplasser, dypvannskai, fjernvarme og kostnader, som nå viser seg. For da konjunkturene var som de skulle være for papirbransjen, ble nok flere infrastrukturelle byutviklingsalternativer skrinlagt som følge av papirbedriftens behov for eget jernbanespor og kai dyp nok for båter av stor størrelse. Det finnes de som med kraft hevder og mener at jernbanealternativ og stasjonsplassering med dertil utslettelse av blant annet Nyquist-byen, er en direkte konsekvens av dette.

Det tok tid før den digitaliserte hverdagen bidro til at nye eiere ikke lenger kunne forsvare drift i den mer enn 200 år gamle tradisjonsbedriften. I dag skal det etter sigende være fire ganger så mange som mottar lønn, enn det var da papirindustrien i Moss ble lagt ned i 2012. Og det på det samme området. Det kalles i dag Verket og representerer utbyggingsprosjekter i et mer enn 20 års-perspektiv.

Os skriver at han ønsker debatten, etter min mening er det betimelig. I disse virusmettede tider burde det være gylden anledning til å se nærmere på samfunnet etterpå. Pandemien har akselerert en rekke prosesser som det ville være uklokt å glemme når en eventuell koronafri verden våkner etter dvalen.

Et eksempel: I Råde har ordfører Rafshol luftet ideen om å selge rådhuset. Og kanskje kaller han det å forberede seg på et nytt samfunn, den strukturen som viser seg når en global krise er delvis overstått. Fremtidens rådesokninger trenger antakeligvis ikke rådhuset på samme måte som generasjoner før dem.

Både politikerne og Lantmännen må og bør akseptere at Os stiller spørsmål. Jeg merker meg at hans bidrag til debatten møtes med argumenter om at han er grunneier og nabo. Det ville være trist dersom dét skulle diskvalifisere.

Både politikerne og Lantmännen burde kunne glede seg over at det stilles spørsmål om byutvikling, industri og Moss sentrum som transportsone for dieseldrevet tungtransport.

Og som Os påpeker i sin kronikk at «Lantmännens virksomhet i Moss har høy aktivitet og betjener større kjøretøyer gjennom hele året, med høysesong ved innhøsting i august - oktober, samt mottak for transittkorn i januar – februar (...) Trafikken til og fra Lantmännens eiendom er betydelig (...) Planforslaget (..) bør ikke vedtas.»

Og han minner om at: Ikke i en eneste setning anerkjenner Lantmännen via sine advokater hensynet til byutvikling i Moss. Byutvikling til folkets beste står åpenbart ikke på Lantmännens agenda. Av hensyn til mest mulig optimal tungtransportlogistikk til sin virksomhet bes freidig nok om at broplanen ikke vedtas.

Og fra Høyres spydspisser Rundblad og Wille bemerkes det at vi må ta vare på Lantmännen ellers kan bedriften forsvinne.

Ja, og da dukker spørsmålet opp: Hva gjør vi med det?

LES OGSÅ:

Om bydelsutvikling ved Moss' viktigste strandlinje

Moss Ap: Slenger igjen debatt-døra: Freder mølla og jobbene

Industripolitikk mot sin hensikt i Moss

Ja til Mølla, ja til arbeidsplasser i Moss og ja til langsiktig industripolitikk!

Ja til Mølla, og diskusjonen

NHO: Vi må tåle å ha utsikt til en arbeidsplass

Om bryggekanten og byutvikling i Moss

Mølla må bli i Moss

Ordføreren åpner for å selge rådhuset

René Rafshol: - Kommer innbyggere og andre til å ha brukt for Rådhusene fremover? Jeg tror svaret er nei.

Forslaget om salg av rådhuset i Råde: – Våre innbyggere fortjener et sted og komme

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags