Du må ikke tåle så inderlig vel

Verdifull hjelp: Søndagens innsamlingsaksjon vil kunne hjelpe mange kvinner ut av fattigdom. Men det krever deltakelse. Bildet er fra 2014, da gikk innsamlingsaksjonens bidrag til Kirkens Nødhjelp.

Verdifull hjelp: Søndagens innsamlingsaksjon vil kunne hjelpe mange kvinner ut av fattigdom. Men det krever deltakelse. Bildet er fra 2014, da gikk innsamlingsaksjonens bidrag til Kirkens Nødhjelp.

Av
DEL

Leserbrev
«Du må ikke tåle så inderlig vel den utrett som ikke rammer deg selv.» Det er som om Arnulf Øverland gjentar sitt budskap fra 1936. Slik følte jeg det på House of Foundations første arrangement i saksprosa-uka i Moss. Den anerkjent danske forfatteren Carsten Jensen hadde en dialog med Kristina Quintano. Hun er forelegger og journalist og har også arbeidet som frivillig på Malta ved mottak av mennesker på flukt over havet.

Nød

Tema var hvordan vi snakker om nettopp mennesker på flukt. Eller flyktninger som de fleste av oss sier. Når vi snakker om flyktninger er som om de alle har en felles identitet. Slik er det jo ikke. Det er motsatt. Hver eneste en som er på flukt har forlatt sin bolig, sin familie samfunn og alt annet som skaper identitet. De flykter mot noe ukjent og svært risikabelt - fordi det kan ikke bli verre enn det er.

Sentralt i samtalen på House of Foundation sto spørsmål og påstander som; Mangler vi vilje til å leve oss inn i hvordan mennesker på flukt har det. Er det en slags begivenhetstretthet blant oss. Er det slik at erfaringsmangel (med lidelse) reduserer vår evne til å leve oss inn i hvordan mennesker på flukt har det. Mennesker (som oss) er latt i stikken og vi lar det skje.

Jan Egeland sa det for flere år siden «Norge har sin del av ansvaret for at krisen for flyktningene som ikke kommer seg ut av Syria har oppstått» ( VG 13.11.14) .

Løsning

Hvorfor har ikke EU funnet en løsning med byrdefordeling på hvor mange flyktninger de ulike land bør ta imot? Hvorfor tåler vi at det ikke er kommet til en politisk løsning? Er det ren kynisme?

Svaret på den politiske krisen ble ikke gitt på House of Foundation. Kristina Quintano sa at løsningen ikke er at mange frivillige reiser ned til flyktningleirene. Det kan resultere i at mange kommer hjem med psykiske traumer. Hun tror mer på hverdagsmot enn store heltedåder.

At vi hver dag har mot til å se hva som faktisk skjer. At vi bestemmer oss for å si i fra at vi ikke kan gå med på at Europa ikke løser denne politiske krisen. At vi alle bidrar litt på vår måte.

Når vi innser realitetene, slik mange av oss gjorde på House of Foundation, kan vi miste motet. Det bør vi ikke. Det er når vi erkjenner problemet at vi kan gjøre noe med det.

Kronikk

Morgenen etter House of Foundation våknet jeg til kronikken i Moss Avis «Nå er det endelig hennes tur» skrevet av Lasse Imrik fra Kirkens bymisjon. Han skriver informativt og optimistisk om årets TV aksjon 20 oktober, som denne gang skal gå til organisasjonen CARE. Han utfordrer oss ved sitat «…… til å gjøre en bitteliten innsats som kan bety alt i et annet menneskes liv.» Nå er det endelig hennes tur

Tittelen «Nå er det hennes tur» på årets TV-aksjon er gitt fordi målet er å løfte minst 400 000 flere kvinner ut av fattigdom. Alle kvinner skal få tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt. CARE satser på kvinner fordi de systematisk diskrimineres og frarøves grunnleggende rettigheter.

Rettighet

Likestilling er en menneskerett, men det er også effektiv fattigdomsbekjempelse. De aller fattigste er som oftest kvinner. Derfor er det mest effektivt å gi kvinner hjelp og muligheter.

Tenk at hver enkelt av oss kan bidra bare ved en alternativ søndagstur. Bidra til at til at kvinner i de aller mest utsatte land i verden kan få det bedre, bestemme litt mere selv og få mer utdanning. Vi kan gå med bøsse mellom kl 1600 og 1800. Hver eneste bøsseholder trengs og vi kan gi penger, eller vipse et beløp.

Lasse Imrik skriver om det fascinerende med vår årlige TV aksjon. Den mobiliserer engasjement i det norske folk og den bidrar til positiv endring. Dette står i kontrast til likegyldige mennesker med manglede innlevelse. En ting er hvert fall sikkert.

Vi kan gjøre en forskjell - hver enkelt av oss. Vi kan være hverdagshelter. I hvert fall på søndag.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags