«Vårt fremtidige behov for mer arbeidskraft er underkommunisert»

Av
DEL

MeningerBefolkningsprognosene viser at vi etter hvert vil få mangel på arbeidskraft her i landet. Hva skal til for å dekke fremtidens behov? Jeg ser ingen andre muligheter enn økt innvandring.

Fram til 2040 (neste 20 årsperiode) vil antallet innbyggere øke med ca. 730.000, men bare 180.000 av denne veksten kommer i den yrkesaktive delen av befolkningen (16-66 år). Legger vi til grunn at 13 prosent i denne aldersgruppen vil være uføretrygdet, så vil veksten i antall yrkesaktive bli på ca. 160.000 personer.

Eldre

Den store befolkningsveksten får vi aldersgruppen over 67 år – som vil øke med nærmere en halv million mennesker i løpet av de neste 20 årene. Det vil si at nesten 70 prosent av befolkningsveksten i denne perioden vil være i gruppen «pensjonister». Og ca. 35 prosent av befolkningsveksten får vi i aldersgruppen over 80 år – dvs. med ca. 260.000 personer. Vi får dobbelt så mange over 80 år i 2040 enn i dag! Veksten i antallet «barnehagebarn» (0-5 år) og barn i grunnskolen (6-15 år) blir relativt liten – på henholdsvis ca. 35.000 og 16.000 barn i denne perioden. Vi får omtrent den samme demografiske utviklingen i nye Moss kommune.

Vi står med andre ord foran demografiske endringer som kan gi oss store utfordringer. Det vil bli færre yrkesaktive i forhold til pensjonister og uføretrygdede. Det betyr mindre skatteinntekter til kommunene, og staten får økte utgifter til alderspensjoner og uføretrygd. Dette har våre folkevalgte hatt fokus på lenge, og pensjonsreformen (2011) har til hensikt å redusere statens pensjonsutbetalinger framover. Kommunene vil bli prisgitt større overføringer fra staten for å få kompensert for det inntektstapet som kommer og økte utgifter - eller ved at stortinget øker inntekts-og formuesbeskatningen til kommunene.

Arbeidskraft

Det har vært og er mindre politisk fokus på at befolkningsutviklingen vil føre til mangel på arbeidskraft. Som allerede nevnt, så vil vi få en fordobling av personer over 80 år innen 2040. Det betyr at behovet for arbeidskraft innen pleie- og omsorgssektoren vil øke betydelig. Det samme innenfor primær- og spesialisthelsetjenesten (fastleger, sykehuspersonale). Mye av veksten i antallet yrkesaktive de neste 20 årene vil gå med til å dekke opp dette behovet. I tillegg kommer en moderat økt etterspørsel etter lærere i barnehager og skoler.

Hva så med behovet for arbeidskraft i privat sektor fremover? Vil robotisering og andre tiltak for å redusere arbeidskraftbehovet bidra til at vi fortsatt får økt verdiskaping - eller vil vi få en større konkurranse om arbeidskraften mellom privat og offentlig sektor.

Det siste er mest sannsynlig. Dette vil i så fall presse opp lønnsutgiftene i offentlig sektor.

Antallet barn per kvinne går ned her i landet og lite tyder på at dette vil endre seg. Da har vi bare en mulighet for å øke arbeidsstyrken - økt innvandring. De siste årene har netto innvandring til landet gått ned (differansen mellom de som kommer til landet og de som flytter ut). Da lønnsnivået og arbeidsmarkedssituasjonen er blitt bedre i flere EØS-land, så velger stadig flere arbeidsinnvandrere å forlate landet vårt.

Ikke bare ulemper

Debatten om innvandringspolitikken er i dag hovedsakelig knyttet til «ulempene» med å ta i mot innvandrere. Vårt fremtidige behov for mer arbeidskraft er dessverre underkommunisert i det politiske ordskiftet. Arbeidsinnvandringen fra EØS-land viser seg nå å være en ustabil arbeidskraft og betinget av vi har EØS-land med en langt dårligere arbeidsmarkedssituasjon og lønnsnivå enn i Norge.

Vi trenger flere hender og hoder for å kunne dekke behovet i både offentlig og privat sektor. Det koster oss en del å integrere de vi tar imot. Spørsmålet blir hvor store disse kostnadene er i forhold til hva vi eventuelt vil tape i verdiskaping og høyere offentlig utgifter - dersom vi kommer i situasjon med mangel på arbeidskraft. Og vi må ikke glemme at vi har statistikk som viser at barn av våre innvandrere, i større grad enn etniske norske barn, tar høyere utdanning – og velger oftere profesjonsstudier som samfunnet etterspør. Vi bør derfor ha et langsiktig perspektiv i debatten om fordeler og ulemper ved økt innvandring.

Nå som Frp er ute av regjeringen, så får vi håpe at det blir et bredt politisk flertall i Stortinget for å ta i mot flere av de mange som ønsker seg til landet vårt. Om ikke annet for dekke opp vårt eget behov for arbeidskraft.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags