Om å være en del av noe stort

MOSAIKK: Glassmaleriet i Jeløy kirke av Victor Sparre.

MOSAIKK: Glassmaleriet i Jeløy kirke av Victor Sparre. Foto:

Av

Marit Skei Andersen skriver om følelsen av å synge i kor – og å være en del av noe større.

DEL

LeserbrevPå sørenden av Bellevueåsen lyser Victor Sparres monumentale glassmosaikk opp fondveggen i Jeløy kirke. «Livets tre» er en av kunstskattene i Moss, men denne bygningen har flere skatter. En av dem er sangskatten.

Denne høsten danner 60 jenter, fra 7 år til unge voksne – fra et flertall av byens skoler – tre kor. Det øves på sang- og pusteteknikk. Det trenes på rytmer, intonasjon, melodier og stemmebruk. Det er fokus på progresjon og mestring, og repertoaret øker – både i mengde og vanskelighetsgrad – ut fra jentenes alder.

«Hører dere hvor fint det blir når alle bidrar?», spør dirigenten under øvelsen. I korets fellesskap er alle med, alle viktige, og, i en idrettsmetafor; alle får like mye spilletid – på førstelaget. Det føles nemlig ganske riktig å sammenligne kor med barneidrettens idealer. Barneidretten har en visjon og et mål om å gi barna en opplevelse av mestring, trygghet og glede. De skal lære å forholde seg til hverandre, skape gode miljøer, prøve nye ting og oppleve utfordringer. Å være med i et kor gir alt dette.

Å synge i kor handler om å være del av noe stort. Jentene i koret opplever det selv. Vi som hører på, opplever det også. Seksti helt vanlige jenter skaper tre helt uvanlige kor: Tre kor med sang av svært høy kvalitet.

Å være trygg på egen stemme er viktig for utvikling av selvtillit og identitet. Jentene lærer å lytte til andre, samarbeide, tolerere andre og blir tryggere på seg selv. Motivasjonen ligger i stor grad i fellesskapet, vennskapet og gleden over å bli litt flinkere enn sist uke: «Hører dere hvor fint det blir når alle bidrar?»

Sang er en av de universelle måtene å skape kontakt mellom mennesker og bygge nye vennskap. Korsangen forutsetter at man gjør noe samtidig, og arbeidet med å frembringe lyd forårsaker en økning i forskjellige hormoner som gjør oss gladere og mer villige til å samarbeide. De fleste har opplevd det selv; hvordan sang kan løfte humøret, trøste og glede, og hvordan sang kan få en til å føle seg fysisk vel.

«Hører dere hvor fint det blir når alle bidrar?» Alle er med. Alle er like viktige. Vanskelighetsgraden økes i takt med sangernes forutsetninger, utvikling og mestring. Alle vet at når du går i fjerde klasse, får du synge solo – hvis du vil. Kor er ikke barneidrett, men aktiviteten etterlever idealene om trygghet, vennskap, trivsel, mestring og progresjon – i et åpent og inkluderende nærmiljø. Det er en verdifull skatt vi må foredle og ta godt vare på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags