– Det foreslåtte utbyggingsprosjektet i Bråtengata på Jeløy bør stanses

Bråtengaten: – Dessverre er de fleste utbyggere og arkitekter lite innstilt på å respektere stedets karakter og lytte til hva innbyggerne ønsker, skriver Audun Engh. foto: terje holm

Bråtengaten: – Dessverre er de fleste utbyggere og arkitekter lite innstilt på å respektere stedets karakter og lytte til hva innbyggerne ønsker, skriver Audun Engh. foto: terje holm

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KRONIKK Det foreslåtte utbyggingsprosjektet i Bråtengata på Jeløy bør stanses i sin helhet av kommunens folkevalgte. Det vil ikke nytte med kosmetiske justeringer, fordi konseptet er grunnleggende feilaktig og stedsfiendtlig.

LES OGSÅ: Hudfletter planene om å bygge ny drabantby på Jeløy

Man foreslår en drabantbybebyggelse omtrent som i Groruddalen i Oslo. Det vil være det motsatte av å skape et levende tettsted.

«Luften mellom bygningene», som utbygger skryter av, vil eliminere alle muligheter for å etablere en tett og lav landsbylignende sentrumsbebyggelse. Et slikt møtested er noe lokalsamfunnet kunne trenge, for å gi innbyggerne flere lokale tilbud og redusere bilavhengigheten.

«Luft» mellom bygningene fremtvinger opp høydene for å få ønsket bygd areal, og dermed får man ikke en sammenhengende, innbydende bebyggelse tilpasset stedets karakter.

Frelsesarmeen har en stort sett positiv samfunnsmessig profil. Mange politikere vil derfor nøle med å gå mot et prosjekt fra en slik «ideell» organisasjon, selv om Frelsesarmeen i dette tilfelle har sunket ned på et spekulativt nivå, som eiendomsutvikler. De folkevalgte bør derfor behandle denne saken som ethvert annet privat byggeprosjekt.

Frelsesarmeen har forsømt sitt samfunnsansvar når de har utviklet planene for prosjektet uten først å konsultere innbyggerne i området. De kunne trolig ha unngått konflikt og skaffet seg lokal støtte, hvis de hadde vært villige til å tilpasse utformingen til en skala og byggeskikk i samsvar med innbyggernes ønsker.

Frelsesarmeen bør derfor også selv revurdere prosjektet og starte forfra.

Erfaringer fra mange steder i landet viser at folk blir mer positive til fortetting hvis nybyggene blir tilpasset eksisterende bebyggelse og eldre byggeskikk som folk verdsetter på en harmonisk måte.

Dessverre er de fleste utbyggere og arkitekter lite innstilt på å respektere stedets karakter og lytte til hva innbyggerne ønsker. Utbyggerne ønsker kontrast i skala for å kunne produsere standardiserte blokker. Arkitekter ønsker kontrast i stil, slik at de kan tegne i samsvar med sin egen «nyskapende» arkitektoniske smak.

LES OGSÅ: Lover å lytte til naboene: Politiker refser Fretex-tegningene

LES OGSÅ: Kritisk til nye blokker på Jeløy

Utbyggere og arkitekter må derfor pålegges av kommunen å tilpasse seg stedets karakter og befolkningens ønsker.

Det fremlagte forslaget bør vrakes, og kommunen bør ta initiativ til en plansmie der man kan utvikle enighet om utformingen.

En plansmie er et tre til fem dagers verksted der alle involverte aktører og innbyggerne inviteres til sammen å bli enige om utformingen av prosjektet. Arkitekter med et åpent sinn deltar, og tegner underveis forslag i samsvar med ønskene som kommer frem.

Trolig kan man på dette stedet oppnå tilnærmet like mye bygd areal med en lav og tett bebyggelse, i f.eks. tre etasjer. Det kunne da også skapes gater og attraktive offentige rom mellom husene. Det kunne kanskje også gi grunnlag for andre typer tilbud enn leiligheter, f. eks. butikker, kafeer, små bedrifter, og boliger kombinert med lokaler for eierens egen næringsvirksomhet.

En slik småbymodell vil være i samsvar med statlige anbefalinger om å skape bærekraftige tettsteder som reduserer bilbruken. Kommunen ville da også kunne følge opp Riksantikvarens nye Bystrategi, som anbefaler mer harmonisk tilpasning av nybygg til eksisterende, eldre bygningsmiljøer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken