Er det janteloven som råder her?

Lovverket: – Klima- og miljødepartementet er derimot tydelig på at landskapsvern ikke må vike overfor reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, skriver Jon Gundersen om byggingen i landskapsvernområdet

Lovverket: – Klima- og miljødepartementet er derimot tydelig på at landskapsvern ikke må vike overfor reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, skriver Jon Gundersen om byggingen i landskapsvernområdet Foto:

Av
DEL

DEBATTLandskapsvernet Venner Rygge har lenge påpekt hvor lite klokt det er å sette et underordnet kommunalt organ, uten påviselig faglig tyngde, til å forvalte et nasjonalt verneområde som Søndre Jeløy Landskapsvernområde. Det er nok å henvise til Moss Avis 26.03.2019 hvor Per Gunnar Brandstorp (H) uttrykker at villaen i Tronvikveien 62 «henvender seg mot de gamle lystgårdene i landskapsvernområdet. Derfor må vi gi rom for dem som vil bygge noe annerledes her.» Riksantikvaren er av en helt annen oppfatning og beskriver landskapet på Søndre Jeløy som et av Norges mest helhetlige og best bevarte lystgårdslandskap og må tas vare på. Den 400 meter lange alleen, vesentlig av lind, som fører ned til gården fra nord, er også en del av dette landskapsbildet. Den gamle lindealleen, som er plantet såkalt forbandt og ikke tvers overfor hverandre, mangler allerede mot vest flere trær som har blitt borte under anleggsvirksomheten.

Det var Liv Leirstein (FrP) som i fjor sommer, på vegne av FrP og H, fremmet forslaget om nedbyggingen av Tronvikveien 62 i Søndre Jeløy Landskapsvernområde. Hun utfordret oss med å hevde at det var janteloven som rådet og at denne loven hindrer folk med ressurser i å lykkes, siden de hele tiden må ta hensyn til andre. Det er vanskelig å forstå hvilken relevans janteloven kan ha i denne sammenhengen. Janteloven (Aksel Sandemose, 1933) beskriver «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned.» Jeg finner det merkelig at Leirstein påberoper seg janteloven for å fremme utbygging av et viktig og vernet naturlandskap. Janteloven beskriver kollektiv misunnelse. Det er ikke misunnelse som ligger til grunn for protestene mot nedbyggingen, men det faktum at bygningsmassen øker.

Leirstein glemmer også at likhet for loven er et prinsipp som går ut på at alle lover skal gjelde likt for alle, og at alle har krav på samme behandling av offentlige myndigheter. Dette gjelder i første rekke fravikelsen av tidligere vedtak og vedtekter når det gjelder størrelsen på boliger i Søndre Jeløy Landskapsvernområde. Landskapsvernets Venner Rygge sendte en formell henvendelse til Leirstein i desember 2018 for å få uttalelse på dette, men ble svar skyldig.

Klima- og miljødepartementet er derimot tydelig på at landskapsvern ikke må vike overfor reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven. Det er både inkonsekvent og i strid med alle styringsprinsipper at Kongen i statsråd skal kunne overprøves av en plan- og bygningslov.

Dette samsvarer også lite med internasjonale retningslinjer for vern hvor man prøver å stanse tapet av det biologiske mangfoldet. Landskapsvern er ofte kombinert med fredning av plante- eller dyrearter etter naturmangfoldloven §§ 13 eller 14, eller reservat- eller biotopfredning etter §§ 8 eller 9.

LES OGSÅ:

Byggingen i landskapsvernområdet i gang: – Dette blir kult 

Om hestehandel, luksusbolig og verneverdier i landskapsvernområdet på Jeløy

Om ansvar og landskapsvern på Jeløy

Bygging av kjempebolig med badehus og basseng er i gang i landskapsvernområdet på Jeløy

Luksus på Jeløy

Om luksus på Jeløya

Nytt møte om omstridt luksusbolig i verneområde på Jeløy 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags