Mitt engasjement for en annen stasjonsplassering i Moss handler om flere ting

Noe mer: –Stasjonsplasseringen i Moss bør bli et solidaritetsprosjekt, skriver artikkelforfatteren.

Noe mer: –Stasjonsplasseringen i Moss bør bli et solidaritetsprosjekt, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

LESERBREVMitt engasjement for en annen stasjonsplassering i Moss handler om flere ting. Det handler om miljø og klima, det handler om en mer rettferdig fordeling av godene, og det handler om å stå opp for å ta vare på en av bærebjelkene i samfunnet vårt som at forskjellene mellom folk ikke må bli for store. Et samfunn med små forskjeller er i seg selv konfliktforebyggende.

Vi ser for eksempel nå at flere og flere mennesker i USA ønsker seg landet skal bli styrt etter den Skandinaviske modellen. Det er viktig nå at de høyreliberalistiske kreftene blir temmet før de har ødelagt for mye av de samfunnsstrukturene vi har bygd opp. Jeg kan ikke forstå noe annet enn at vi må ha samfunnsstrukturer hvor de kapitalistiske kreftene blir temmet gjennom regelverk og beskatning. Jeg har langt mer tro på blandingsøkonomien enn på fullstendig frislipp av kapitalkreftene. Samfunnsøkonomen Thomas Piketty sier etter min mening mye klokt om dette. Etter mitt skjønn så er grådighet og manglende respekt for naturens tåleevne en vesentlig årsak til at verden er i den situasjonen den er mtp klima.

Vi må nå utforme en politikk, hvor spesielt produksjon av varer blir underlagt et regelverk som harmoniseres med hva naturen og naturmangfoldet kan tåle. De fleste av oss skal vel ikke noe annet sted enn å være her på kloden og da må vi ikke undergrave våre livsbetingelser. Vi er nok mer avhengig av naturmangfoldet enn naturen er av oss.

Når det gjelder miljøet er verden nå inne i en ekstremsituasjon og menneskeheten står overfor den største trusselen den noen gang har møtt i sin historie; global oppvarming. Klarer vi ikke å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, eller helst 1.5 grader, vil klimaendringene bli katastrofale. Dette vil få konsekvenser for været, landbruk og matproduksjon , millioner på millioner av mennesker vil bli tvunget til å flykte fordi havet stiger osv. Vi trenger nå ledere og politikere som ikke benekter global oppvarming som en realitet og som bidrar til å utforme en politikk som i tilstrekkelig grad forebygger at katastrofen blir virkelighet. FNs klimapanel sier at vi nå har et tidsvindu på 11 år for å klare dette. Jeg mener at det nå er uansvarlig overfor fremtidige generasjoner og livet på kloden at vi ikke gjør det vi kan for å redde vårt eget eksistensgrunnlag.

Hva har så dette med stasjonsplasseringen i Moss å gjøre? Jeg mener ganske mye. BaneNOR og regjeringen planlegger nå å bruke tiden fram til 2034, altså 4 år etter 2030, som FN holder opp for oss som et kritisk tidspunkt, på forbruk av enorme ressurser og arbeidskraft på å «oppgradere» Østfoldbanen fra Moss til Halden. Dette er etter mitt skjønn en helt feilaktig og bakstreversk politikk for å løse klimautfordringene. Den riktige politikken nå, slik jeg ser det, er å bygge en rettere linje gjennom Østfold. En linje fra Myra i Moss vi Råde, Rolvsøy, Skjeberg og mot Svenskegrense. Vi må raskest mulig få i gang reelle forhandlinger med svenskene om et krysningspunkt ved grensen som muliggjør en effektiv jernbane mot Gøteborg, Danmark og det Europeiske jernbanenettet. En jernbane som legger til rette for at store mengder gods kan flyttes fra vei til bane, og hvor det bygges en høyhastighetsbane som kan konkurrere med fly. Vi har teknologien. Det er bare politisk vilje som stopper dette.

Det er sett i forhold til et slikt jernbaneprosjekt at Norsk Bane sin stasjonsplassering på Myra er det opplagte førstevalget. Moss kan med en slik stasjonsplassering bli koblet direkte til en høyhastighetsbane mot Europa, Jeg er selv verken økonom, ingeniør eller investor, men jeg har store problemer med forstå hvorfor ikke næringslivet nå er kraftfullt på banen for å få til en annen jernbaneløsning. 10 november i år uttalte styreleder i Norsk-Svensk Handelskammer, Kai Eide, at det nå er svært viktig at vi hekter oss på det som skjer lenger sør i Europa, som det dansk-tyske Fermern prosjektet ( tunnel mellom Danmark og Tyskland for tog og bil). Han sier at hvis vi blir hengende etter, blir Oslo-Gøteborg en død arm i et infrastrukturnett som blir stadig sterkere utbygd.

Min undring er, hvorfor norske politikere og næringslivet ikke tar dette perspektivet inn over seg og bringer det inn i den offentlige debatten? Er det nå riktig både for klimaet og næringslivet at BaneNOR skal bruke mye tid og penger på en trase som får langt mindre betydning for både klimaet og næringslivet enn en linje som Nordisk Råd anbefaler?

Stasjonsplasseringen i Moss bør bli et solidaritetsprosjekt. Solidaritet i betydningen av at den flotte vestvendte sjøsiden vår legges til rette som en «storstue» ved sjøen til glede og nytte for Mossinger flest. Solidaritet med livet på kloden i betydningen; en fornuftig plassering mtp klimautfordringene og mer gods fra vei til bane og persontrafikk fra fly til tog.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags