Kallumjordet fortjener bedre

Bør bebygges: – Her kan vi bygge mange ulike typer boliger som ligger godt plassert når det gjelder kollektivmuligheter, skriver Venstres Sindre Westerlund Mork.

Bør bebygges: – Her kan vi bygge mange ulike typer boliger som ligger godt plassert når det gjelder kollektivmuligheter, skriver Venstres Sindre Westerlund Mork. Foto:

Av
DEL

Byutvikling Kallumjordet ligger i et prioritert utbyggingsområde. Styringspartiene i Moss kommune vedtok dette i den nye kommuneplanens samfunnsdel i år. Nå ser det ut som de mener noe annet, men dersom vi lar jordvernpopulismen vinne vil miljøet tape.

Moss kommunes styringspartier foreslo og vedtok følgende i kommuneplanen – i februar: «Det skal legges til rette for boligbygging og fortetting nærmest kollektivknutepunktene, etter følgende prioritet: Moss sentrum – Høyda, Kambo og Halmstad». Kallumjordet ligger altså i et område som har nest høyeste prioritet for utbygging og fortetting.

Dette området ligger i gangavstand fra den nye jernbanestasjonen og hovedtraseer for buss passerer forbi. Her ligger altså Kallumjordet like godt tilgjengelig som det Verket gjør – de to har samme avstand til den nye stasjonen.

Kommuneplanen forteller at vi har utfordringer på transportområdet og påpeker «Det er derfor viktig å fokusere på strategier for å tilrettelegge for flere grønne reiser; med sykkel, kollektivtransport eller til fots. Arealstrategier, spesielt med tanke på lokalisering og fortetting, er en suksessfaktor for å redusere klimagassutslippene fra reiser og transport.»

Det er nettopp derfor planene for Kallumjordet er viktige. De kan bidra til å løse miljøutfordringene for Moss. I kommuneplanens samfunnsdel er det blant andre satt følgende miljømål for kommunen:

• Vi gjør det mulig og ønskelig for innbyggere å velge gange, sykkel og kollektivtransport fremfor privatbil.

• Sentrum og tettstedene utvikles med hovedvekt på kollektivknutepunktene slik at de blir kompakte og velegnet for miljøvennlig mobilitet.

• Vi påvirker og tilrettelegger slik at miljøvennlige og bærekraftige løsninger er det foretrukne valget i alle byggeprosjekter.

Dette gir oss muligheter for Kallumjordet. Det ligger midt i smørøyet for å kunne bidra til miljømålene. Men det betinger også at man mente det da man vedtok disse formuleringene. Her kan vi bygge mange ulike typer boliger som ligger godt plassert når det gjelder kollektivmuligheter – og legge til rette for gode miljøvennlige løsninger gjennom å stille krav til utbygger.

Hva da med jordvern?

Det er et viktig poeng – utenfor utbyggingsområdene. Jordvern er det som gjør oss i stand til å beholde det viktige landbruket på noe av landets beste landbruksjord, som ligger utenfor utbyggingsområdene. Ved å prioritere hvor vi skal bygge – slik styringspartiene vedtok i kommuneplanen – forplikter vi oss samtidig til å bevare det gode landbruket i resten av kommunen.

På den andre siden ødelegger vi for klima- og miljømålene dersom vi ikke prioriterer slik styringspartiene vedtok. Det betyr at vi ødelegger for våre egne miljømål om vi ikke følger planen og bygger ut med de forutsetninger som ligger i den vedtatte kommuneplanen. Da blir det jordvernpopulisme – at alt av dyrkbar mark, uten vurdering av konsekvenser, skal vernes uansett.

Hva vil en utbygging på Kallumjordet bety om vi faktisk følger det som er vedtatt i kommuneplanen?

For det første vil det gi mindre biltrafikk fordi området ligger strategisk plassert for bruk av kollektivløsninger. Det ligger i et område som er godt tilrettelagt for tjenester og handel, noe som også reduserer biltransport.

For det andre er det mulig å stille krav om bruk av deler av arealet til parsellhager og andre tiltak som gir dyrking av mat for nærområdet. Det finnes eksempler på slikt i vår egen kommune allerede, og det finnes prosjekter andre steder som viser at det er mulig. Da kan en type matproduksjon (i dag korn) erstattes med et mangfold av matproduksjon (grønnsaker som eksempel).

For det tredje er det behov for å verne insekts-, plante og dyrelivet i tettbygde områder – selv på så korte strekninger som over Kallumjordet. Nå kan vi anlegge «sammenhengende og gode grøntkorridorer slik at ferdselsruter og spredningsruter ikke forstyrres» slik miljødelen i kommuneplanen beskriver det. Ulike planter og trær gir ulik grobunn og næring for en rekke insekter og dyr – og insekter og fugler vil som eksempel finne hvile- og bosteder i området.

Vi kan til og med anlegge «urban skog» ved å anlegge tett med skogvekster på mindre områder. Dette er gjort i andre land og bidrar til å demme opp for klimaendringer lokalt.

På denne måten vil Kallumjordet gi grøntområder som erstatter dagens monokultur med et mangfold av arter som både de og lokalsamfunnet for øvrig vil nyte godt av. Og det følger opp de vedtatte miljømål.

Kommuneplanen sier til slutt: «Kommuneplanens arealdel er utarbeidet parallelt med, og bygger på, samfunnsdelen. Den er juridisk bindende, styrer den langsiktige arealutviklingen og skal sikre at arealbruken bidrar til å nå målene i samfunnsdelen.»

Spørsmålet nå er om styringspartiene og andre vil følge opp de miljømål som er vedtatt i kommuneplanen – eller om de vil la jordvernpopulismen seire – når arealdelen skal vedtas i kommunestyret.

LES OGSÅ:

Kallumjordet: Et bærekraftig boligprosjekt

Korona og Kallum – to sider av samme sak

Om boliger til de unge

Når ønskene er større enn innsikten

Kallumsaken er et skrekkeksempel

Ny storm rundt Kallumjordet: Eiendomsgigant varsler mulig søksmål på 80 millioner

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.