Glimt fra Kanalens historie

Av
DEL

KronikkSå langt jeg har registrert har min kronikk i MA 9. april vakt stor interesse med mange innlegg på nettet, og flere som har tatt direkte kontakt. Det er gledelig å se at inngrep i byens grønne struktur vekker folks engasjement. Denne gangen omkring Kanalparken. Det blir stilt spørsmål ved den midlertidige brua over Kanalen, og hensikten med en bru som griper inn i kanalbreddene og parken. Det andre prosjektet som opprører er sykkelveien fra Tigerplassen til Myra. Denne gigantiske sykkelveien langs Rv 19. De fleste mener at man allerede har 2 gode sykkel -forbindelser over Nesparken og Verket til byen.

Jeg tror at det kan være nyttig å minne om at vi har et unikt kanalanlegg som har preget byen i over 150 år. Det er få som kjenner til kanalanleggets historie. Jeg tillater meg derfor å gjengi en kortversjon av anleggets historie. Jeg tar utgangspunkt i et utdrag av min artikkel Om Kanalens historie som har stått på trykk i »Strandsitteren» medlemsbladet til Moss Historielag.

Glimt fra kanalens tidlige historie. Det landskapet vi kjenner i dag ble formet for ca. 10.000 år siden. Denne store moreneavsetningen «Værlesanden», som dekket områdene mellom Værlebukta og Mossesundet. Jeløy var en halvøy som stakk ut i Oslofjorden. På 16- og 1700-tallet var havna i Moss knyttet til Mossesundet. Her var det en betydelig utskiping av trelast fra sagene i Mosseelva. Seilasen gikk på Mossesundet og rundt Jeløya. Problemet var at Mossesundet ofte var islagt om vinteren. I forbindelse med en reise i Norge i 1704 avla kong Fredrik den 4. et besøk på Moss Jernverk. Gjennom samtaler med kongen, ble det enighet om at det kunne være hensiktsmessig å gjennomgrave Værlesanden. I juli 1807 ble det lagt fram et prosjekt til utbygging av en kanal. Så gikk det mange år helt fram til Moss formannskap vedtok et kanalprosjekt 26. september 1851. Den19.januar 1853 ble det inngått en kontrakt med utbygger. Broen til Jeløya sto ferdig i 1855 og Kanalen ble åpnet for trafikk i 1856. Tollboden ble i 1859 bygget på bysiden tett inntil broen. At åpningen av Værlesanden ble en suksess viser antall fartøyer som passerte. I tidsrommet 1886 til 1894 passerte mellom 4 - 6000 båter pr.år. Den store trafikken sikret kanalens økonomi. Åpningen av kanalen førte også til at den videre leden, både syd og nord, ble sikret med fyrlykter på Revlingen, Kanalmoloen, Kippenes og på Saueholmen ved Son i årene 1887 -88. Dermed ble Mossesundet, Kanalen og Værlebukta en viktig led for postføringen og den allmenne skipstrafikken og ikke minst for den viktige kysttrafikken. Det er vel ikke tvil om at byggingen og åpning av Kanalen er et av de største utviklingstiltak som er gjort i vår by.

Overskuddsmassene fra utgravingen ble deponert på kanalbreddene og var til betydelige sjenanse og preget området negativt i mange år. 17. mai 1881 ble «Selskapet til Moss bys forskjønnelse» etablert, etter initiativ fra sentrale mosseborgere. Selskapet hadde som formål i første omgang å beplante kanalens omgivelser som skjemtes av de gamle kanalvollene . Drivkraften bak dette selskapet var ordfører apoteker A. Logn og gateløpet langs Kanalparken på Jeløysiden, Logns plass, ble oppkalt etter ordføreren. To sider av kanalen ble opparbeidet som park i midten av 1880 årene, og etter en del år fremsto kanalområdet som et vakkert parkområde. Rundt 1910 var parken etablert og ble til et populært «promenadestrøk» hvor byens befolkning tok sine kvelds- og søndagsturer.

Det at Kanalen har nasjonal interesse vises ved at kommunen på midten av 1980 tallet fikk et betydelig tilskudd fra Riksantikvaren for rehabilitering av kanalbredden på Jeløysiden, som var preget av forfall. Gjestebrygge ble bygget på midten av 1970 tallet langs stenmuren på bysiden syd for brua. Etter hvert ble denne forlenget nord for brua ved Tollboden.

Det er vel ingen som er i tvil om at det å gripe inn i kanalmiljøet syd for brua , med mer eller mindre permanente broanlegg, vanskelig kan l tilpasses til det verneverdige kanalanlegget. Jeg håper at det foranstående kan få politikerne til å endre planene Staten Vegvesen har fremmet for den midlertidige sykkelbrua. Et slikt tiltak syd for brua vil føre til en varig forringelse av parken.

LES OGSÅ:

– Nei til raseringer av Kanalparken

– Det skal bli attraktivt å sykle i Moss

Statens vegvesen og sykkelplaner

Frykter sykkelbru i Moss raserer byens flotteste park - eller vil ødelegge for populært utested

Om sykkelplaner for Moss

Om Statens vegvesens rolle i Moss 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags