Han, hun eller hen, I don't care

Av
DEL

KRONIKKForrige uke ble de nye deltakerne i «Ex on the beach» presentert i media. Trond Giske har nok en gang hengt over ei ung dame, og bloggeren Ørjan Burøe har i media forsøkt å beklage sin krenkende atferd overfor flere kvinner; om enn litt klønete. Trenger vi 8. mars? Ser slik ut ja!

I vår moderne verden skal vi orientere oss i et landskap med økte forventninger. Vi skal helst være populære og vellykket både i den reelle og virtuelle verden. Selvfølelsen blir styrt av antall likes. Kommentarfeltene ligger der som minefelt hvis noen skulle finne på å tråkke utenfor. Det å bli fornærmet eller finne syndebukker er blitt en folkesport. Det virker ikke som det er noen ende på hva og hvem folk skal mene noe om. Dette skaper usikkerhet hos mange mennesker.

Hvordan er vi gode nok? Hva skal vi egentlig mene? Hvordan skal vi opptre?

Vi trenger ytre bekreftelse på oss selv, men søker etter den på feil steder og på det overflatiske plan. Den naturlige tryggheten som bør ligge i enkeltmennesket ser ut til å være på vikende front. Denne tryggheten som skal være rettesnoren for rett og galt. Som skal guide oss gjennom valgene våre og bidra til at vi opptrer som redelige medmennesker. Dersom du eier denne tryggheten, vet hvem du er og er fornøyd med det, så trenger du ikke melde deg på «Ex on the beach». Du trenger ikke be om unnskyldning for at du har mobbet noen på sosiale medier eller tafset på noen på et julebord. Da trenger du ikke jage etter likes og opptre slik som du tror andre forventer. Du kan stå opp for deg selv og ikke finne deg i å bli herset med.

På Kirkeparken videregående skole har vi fire kjerneverdier: «Likeverd, inkludering, omsorg og resultatbevissthet». Vi forsøker å etterleve disse i all vår praksis.

Vi forsøker også å etterleve Formålsparagrafen i skolen, som bl.a. sier: «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.»

Flotte idealer som vi alle bør etterstrebe. På Kirkeparken vgs. bryr vi oss ikke om ditt kjønn, din religion, din hudfarge, din seksuelle legning eller politiske ståsted – det er hvem du er som teller. Vår jobb er å utdanne og danne våre ungdommer til å bli gode samfunnsborgere som er trygge på seg selv. Vi forsøker å være rollemodeller og innprente i dem denne tryggheten. Tryggheten om at de er bra nok, og at de ikke skal tåle å bli tråkket på av noen. I våre daglige møter med ungdommene opplever vi nesten alltid reflekterte oppegående mennesker som har gode verdier, selv om det selvfølgelig noen ganger glipper.

I enkelte medier og russevideoer omtales jenter noen ganger som «bitches». Tekststrofer inneholder formuleringer som: «Hun har fjeset i puta og rumpa i været. Får rulle med oss og hun synes det er en ære». Dette avslører et kvinnesyn som er nedverdigende, uakseptabelt og kan ikke stå uimotsagt. Når vi konfronterer elever med slike formuleringer får vi som svar: «Vi mener det jo ikke, det er bare på kødd».

Mulig det, men allikevel! Hva er det du vil stå for? Hvordan vil du oppfattes? Det man snakker mye om blir det mer av. Denne sjargongen fører ikke med seg noe positivt.

Jeg mener det er betimelig nå som 8. mars står for døren, å slå et slag for redelighet og respekten for andre mennesker. Kvinnedagen fronter likestilling som sin fanesak, men jeg tror ikke det gjør noe å utvide perspektivet til også å gjelde likeverd, inkludering og omsorg. Vi trenger alle å føle oss verdsatt, føle tilhørighet og bli respektert for den vi er. Kjønn, religion, hudfarge, politisk ståsted eller seksuell legning bør ikke diskvalifisere noen. Vi som voksne må oppføre oss på en slik måte at vi fronter de ovennevnte verdiene, kjemper mot urett og er tydelige forbilder for barn og unge. Det er vår jobb å sørge for at de utvikler den tryggheten som er nødvendig for å kunne orientere seg i vår komplekse verden. Vi skal forhindre at de går seg bort. Vi skal ikke skape mobbere, nettroll eller tafsere, vi skal skape «gagnlege mennesker» som det så fint sto en gammel utgave av opplæringsloven. For oss på Kirkeparken videregående skole gjelder ingen skillelinjer mellom mennesker. Vi tar imot alle elever på samme måte. Vi forsøker å møte dem med likeverd, inkludering og omsorg, men vi trenger også hjelp fra foresatte og fra lokalsamfunnet. La oss sørge for at våre barn og unge møter de samme verdiene og holdningene uansett hvilken voksen de snakker med. Vi behandler alle likt, uansett hvilket kjønn de har.

Han, hun eller hen – I don’t care!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags