Klima og miljø: Tiltaket er viktigere enn målet

Problemer i kø: – Kraftige virkemidler må til når vi skal unngå en temperaturøkning over to grader slik Paris-avtalen legger opp til. Dette stiller Senterpartiet seg klart bak, skriver Senterpartiets Ole André Myhrvold.

Problemer i kø: – Kraftige virkemidler må til når vi skal unngå en temperaturøkning over to grader slik Paris-avtalen legger opp til. Dette stiller Senterpartiet seg klart bak, skriver Senterpartiets Ole André Myhrvold.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerEU vurderer å skjerpe sitt klimamål fra 40 til 45 prosent. Dagens mål innebærer å kutte utslippene av klimagasser med minst 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen mener Norge bør følge etter EUs varslede nye målsetning. Hittil har både Arbeiderpartiet, Høyre og Krf gitt uttrykk for at det er en slags automatikk i at Norge skal følge etter i EUs klimamålsetninger, tilsynelatende uten ytterligere vurdering eller debatt.

La det ikke herske noen tvil: Klimaendringene krever kraftfulle tiltak og kutt av klimagasser. Det spørsmålet ingen går grundig inn på er hvorvidt vi klarer å nå de målene vi allerede har satt oss, nemlig et utslippskutt på 40 prosent innen 2030. Senterpartiet mener det er for tidlig å forplikte oss til nye mål nå. Det viktigste må være å få på plass gjennomtenkte strategier, fulgt av tiltak og virkemidler for å nå de målene som allerede ligger der. En konkurranse om å være flinkest i klassen til å sette stadig nye mål, uten å vite om – og hvordan – vi når dem, hjelper ikke klimaarbeidet.

Senterpartiet mener Stortinget må ta en grundig debatt rundt tilknytning til EUs klimaregelverk. Regjeringen har startet en prosess og forhandlinger med EU om vilkårene for norsk tilknytning, og når disse er avsluttet, vil det vise seg om resultatet er godt nok. Da må vi få en debatt om hvorvidt Norge skal knytte seg til EUs klimaregelverk eller ikke, og dette må Stortinget ta stilling til.

Særlig vil spørsmålet om hvorvidt det vil være mulig å nytte skogens klimaløsninger inn i EUs regelverk, være viktig for Norge. Klimaregelverket som EU er i ferd med å etablere baserer seg på et utgangspunkt om at vi ikke skal øke bruken av skogressursene Det fører til at de landene hvor det å ta ut mer skog har et stort klimapotensiale, blir straffet. Dette virker som et stort skritt tilbake i en tid der alle tilsynelatende er enige om at bioøkonomi er en viktig del av løsningen, og at svarte karboner (olje) må erstattes med grønne. Kutt i utslipp av klimagasser og bruk av skog henger sammen. Bruk av skog må til for å kunne gjennomføre kutt i andre sektorer og andre deler av samfunnet.

I stedet for å utnytte skogen og mulighetene som ligger i en fornuftig forvaltning av naturen, ser EU nå ut til å ville gjøre det vanskeligere å bruke naturens evne til å ta opp klimagasser i arbeidet med å redusere utslipp.

Norge er et skogland. Skal vi lykkes med klimamålsetningene må vi operere innenfor et regelverk som forstår, forvalter og stimulerer til bruk av natur generelt og skog spesielt. Gjennom aktivt skogbruk og langsiktig forvaltning av ressursene kan opptaket av karbon i skogen økes. Mens biomassen som utvinnes kan brukes.

FNs klimapanel mener økt bruk av biomasse er nødvendig for å løse klimautfordringene, og baserer seg videre på en forutsetning om økt hogst og bruk av biomasse globalt. EUs nye klimaregelverk og regneregler for skog kan slå beina under de konkrete mulighetene Norge har til å nytte skogressursene i klimaarbeidet. Skogens muligheter til å bidra som en nøkkel i det grønne skiftet i Norge svekkes og det legges i stedet store begrensninger på muligheten for å øke hogsten innenfor bærekraftige rammer. Vi står overfor en situasjon hvor norsk skog kan bli bokført med et netto utslipp, selv om faktum er at skogen i Norge har et stort netto opptak av karbon. Utslippskutt i seg selv er ikke nok, aktivt arbeid for å øke opptaket er like viktig. Derfor er det bekymringsfullt at man er villig til å følge EU nærmest blindt på målsetninger om kutt, men ikke har en grundig politisk runde på innholdet i klimaregelverket vi er i ferd med å binde oss til, og de konkrete følgene disse har for norsk klimaarbeid.

Norsk klimapolitikk bør bestå av praktiske og konkrete tiltak basert på våre nasjonale fortrinn og muligheter. Å nytte skog og jord i dette arbeidet, er en selvfølge for Senterpartiet. Det ser ikke ut til at EU er på denne linja. Sommeren 2018 vil stå igjen som et solid varsko og føyer seg inn i et større og meget urovekkende bilde. Nettopp derfor er det viktig at vi beholder et nasjonalt handlingsrom og tar i bruk de konkrete og jordnære klimaløsningene, og ikke kaster oss på kappløpet mot stadig nye målsetninger.

Derfor mener Senterpartiet at det nå er både tid for og grunn til å tenke seg om. Regjeringen jobber for at Norge skal slutte seg til EUs nye klimaregelverket, men må komme tilbake til Stortinget med resultatet av de forhandlingene som nå pågår med EU på dette området. Senterpartiet forventer at Regjeringen ikke forhandler vekk naturgitte fordeler Norge har for å kunne bidra i det globale klimaarbeidet, fordi store deler av EUs medlemsland har en annen type skogforvaltning.

Kraftige virkemidler må til når vi skal unngå en temperaturøkning over to grader slik Paris-avtalen legger opp til. Dette stiller Senterpartiet seg klart bak. Veien frem dit må ikke bli en symbolkamp om mål og gode hensikter. La det heller bli en konkurranse om gode virkemidler - som faktisk virker.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags