Slik er konfirmasjonen blitt i 2019

Av
DEL

KronikkDet er konfirmasjonstid, det er glede og spenning og det er stolte foreldre som nok kan bli noe stresset før den store dagen. I Moss avis kunne vi nylig se kunngjøring for kirkelig konfirmasjon og humanetisk konfirmasjon, humanistisk 157 og kirken 50 konfirmanter. Nå er ikke ting som det var og det skal vi være glad for, men en får unektelig følelsen av at humanistene har kuppet konfirmasjonen.

Noen kirkelige ritualer trekkes fram ved store anledninger og brukes stort sett som før, men akkurat kirkelig konfirmasjon har fått en markant tilbakegang. Nye generasjoner ser ting på en annen måte og det religiøse har fått mindre betydning. For bare et par generasjoner siden var de viktigste personene i omegnen presten, futen, doktoren og kanskje klokkeren. Det de sa var lov for de hadde alle Vår Herre på sin side og ingen visste bedre hva allmuen trengte.

En endring som er kommet for å bli, i alle fall i en periode, er humanistisk konfirmasjon, tidligere borgerlig. Om det kan kalles konfirmasjon strides de lærde om, men som sagt ordet konfirmasjon betyr ikke det samme som før. For de fleste betyr det selskap, ungdom pyntet så langt de har tillatt foreldrene å bidra og selvfølgelig gaver. Det siste er kanskje blitt det aller viktigste for forventningsfulle unge.

Konfirmasjonsskikken i Norge har sin historie helt tilbake til 1700 tallet og det har vært endringer hele veien siden. Ifølge ung.no har konfirmasjonen samme utgangspunkt både for humanistisk og kirkelig. Det er det latinske ordet confirmate som betyr både stadfestelse, bekreftelse, styrkelse og å støtte og styrke. Kirken og humanistene tolker det bare forskjellig.

For en god stund siden var det å ikke kunne svare riktig på spørsmålene fra presten ved konfirmasjonen grunn nok til å måtte gå om igjen og hadde du ikke møtt til konfirmasjon før du var 19 kunne det få alvorlige følger. Det var bare å pugge sine salmevers og sin katekismus. I dag kan en velge å ikke konfirmere seg, det er også et valg som må respekteres.

Humanistisk forbund har i sin tolkning funnet sin egen vri, der betyr konfirmasjon et kurs i livssyn, etikk og menneskerettigheter. Kanskje ikke så dumt om det kan endre oppførselen til utagerende ungdommer i det som kalles belastede områder. Kurset skal være på humanistisk grunnlag, sies det. Hvem er de som underviser, er det legmenn/kvinner med et eget livssyn som de prøver å få fram. Er det pedagoger eller er det personer som legpredikanten Hans Nilsen Hauge og haugianerne som hadde en sterk tro på at det man da underviste i var det riktige. Hauge utfordret for eksempel prestenes makt ved å sette søkelys på mange presters harde innkreving av penger for konfirmasjon, bryllup, begravelser osv. I enkelte tilfeller måtte folk gå fra gård og grunn for å betale kirken. Haugianerne stod for opplysningstidens ideer. Dette førte til at de etter hver virket fornyende på kirkens indre liv (kildenett.no).

Når alt kommer til alt tror jeg de endringene vi er vitne til nå er en trend i tiden og ender kanskje opp med, som tidligere nevnt, at gavene er viktigere enn hva selskapet kalles. Om kirken kan styrke sin posisjon igjen skal være usagt, men dette er hva konfirmasjonen er blitt til i dag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags