Næringsminister Iselin Nybø: – Jeg har vanskelig for å se at EØS-avtalen pålegger Moss kommune å avvikle tilbudet til hjemmeboende eldre

Krøll: - Alt i alt legger EØS-avtalens regler om offentlig støtte få begrensninger på norske kommuners handlingsrom, skriver Iselin Nybø.

Krøll: - Alt i alt legger EØS-avtalens regler om offentlig støtte få begrensninger på norske kommuners handlingsrom, skriver Iselin Nybø.

Av
DEL

MeningerDet har nylig vært flere artikler i Moss Avis om frisørtilbud til kommunens hjemmeboende eldre. La meg aller først si at jeg ikke er kjent med Moss kommunes vurderinger i denne konkrete saken. Men på generelt grunnlag mener jeg at norske kommuner har et stort handlingsrom til å tilby velferdstjenester til sine innbyggere etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Moss Avis-saken om Gerd (89), frisørtjenester og EØS-regler blir tatt opp på Stortinget

Jeg har vanskelig for å se at EØS-avtalen pålegger Moss kommune å avvikle tilbudet til hjemmeboende eldre. EØS-reglene om statsstøtte forbyr ikke norske kommuner å tilby velferdstjenester til sine innbyggere. Regelverket legger heller ikke føringer på om det er det offentlige eller det private som skal tilby velferdstjenester. Dette står EØS-landene fritt til å bestemme selv. Reglene pålegger heller ikke landene å privatisere tjenester som i dag tilbys av det offentlige, slik det gis inntrykk av i siste ukes artikler.

Velferd

Svært mange velferdstjenester som tilbys innenfor helse- og eldreomsorgen faller utenfor EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Vanlige kommunale velferdstjenester som barnehage, SFO, kulturskole, eldreomsorg og lignende reguleres ikke av statsstøtteregelverket. Norske myndigheter står dermed i utgangspunktet helt fritt til å finansiere og tilby slike tjenester i det omfang og på de vilkår de selv ønsker, uten hinder av EØS-avtalen.

EØS-reglene om offentlig støtte gir kommunene et vidt handlingsrom for å tilby sine innbyggere subsidierte allmennyttige tjenester, dersom private aktører ikke tilbyr den aktuelle tjenesten i det omfang eller på de vilkår kommunen anser nødvendig. Kommunen har stor frihet til å definere hva som skal anses som allmennyttige tjenester. Det er vanskelig å se at et viktig velferdstilbud for hjemmeboende eldre ikke skal kunne anses som en slik allmennyttig tjeneste som kommunen kan tilby innbyggerne.

Kommersiell

Dersom kommunene imidlertid velger å drive ren kommersiell aktivitet, dvs. å selge varer og tjenester i et marked, må det gjøres på samme vilkår som de private. Dette er viktig for å sikre at man ikke ødelegger velfungerende markeder, der det offentlige og private konkurrerer om å levere samme vare eller tjeneste. Typiske eksempler på slike primært kommersielle aktiviteter er oppdragsforskning, innsamling av næringsavfall og salg av konsulenttjenester.

Stadig flere eldre: – Det kommer til å bli en kjempeutfordring

Alt i alt legger EØS-avtalens regler om offentlig støtte få begrensninger på norske kommuners handlingsrom til å tilby og finansiere velferdstjenester til sine innbyggere. Formålet med reglene er først og fremst å sikre at det offentlige, når de opptrer som markedsaktører i konkurranse med private, gjør dette på en måte som ikke er til skade for de private aktørene i det aktuelle markedet.

«Moss' eldre fratas en god sosial arena og en tjeneste de setter pris på»


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags