Det store og ambisiøse museumsprosjektet

Av
DEL

KRONIKKFramtiden for Konventionsgaarden er i drift. Østfoldmuseene lukter på muligheten for å overta bygningen. Noe er klart. Konventionsgaarden bør også i framtiden være tilgjengelig for publikum. Spørsmålet er hvilken ramme denne historiske bygningen skal inngå i. Er ikke tiden inne til å skape en mer profesjonell ramme rundt et sted som siden 1814 har vært del av historien om Norge? Bør vi ikke gripe muligheten vi nå har til å skape et større og enda mer ambisiøst museumsprosjekt her i Moss?

Det er fem forhold som gir Konventionsgaarden et formidabelt potensial som et museumsprosjekt. For det første er Konventionsgaarden den viktigste bygningen i mosseregionen som knytter Moss til den store fortellingen om nasjonen Norge. Alle kjenner dette: Konventionsgaarden var sommeren 1814 hovedkvarter for Kong Christian Frederik.

Det var her inne han og Carl Johans utsendinger forhandlet fram Mossekonvensjonen. Mossekonvensjonen markerer et sentralt vendepunkt i året 1814, et år fylt av begivenheter og vendepunkt slik bare noen få år er i ny norsk historie er: 1905 og 1940 er to andre år. I 1814 ble en krig stoppet ved Mossekonvensjonen og partene ble enig om å skape framtiden i fred. Grunnloven, som ble reddet, ga Norge et sterkt indre selvstyre på 1800-tallet. Dermed kunne norske politiske miljøer i fred modernisere landet.

Av den grunn var det norske samfunnet blant Europas rikeste og likeste 100 år senere. Noen kan spørre om ikke Moss (og Norge) ble ferdig med 1814 i 2014. Nei, er svaret! Historien om 1814 vil stadig vende tilbake. Så lenge det finnes en politisk enhet som heter «Norge» vil denne historien fortelles. Like lenge vil historien om Mossekonvensjonen være her. Å fortelle denne historien gjøres best i Konvensjonsgården.

For det andre er konvensjonshistorien gjennom 1814-historien knyttet til en sentral internasjonal historie, opplysningstidens og 1700-tallets Europa. Det handler om framveksten av vår tids ideer om politikk og samfunn. Tanker fra den gang er virksomme i dag: det representative demokratiet, statsmaktenes deling, trykkefrihet, menneskerettigheter. Med Konventionsgaarden som en ny arena kan dette fortelles og tematiseres lokalt i Moss. Best av alt er at det kan gjøres i en scene og i en bygning hvor vi vet at mennesker fra 1700-tallet selv var til stede og hvor disse ideene ble diskutert.

For det tredje er konvensjonshistorien spesifikt knyttet til en nordisk historie, hvordan Norden ble et pasifisert hjørne av Europa. Med Mossekonvensjonen ble den siste krigen innad i Norden avsluttet. Dette markere også avslutningen av Sveriges siste krig. En lang konfliktlinje i Nordens historie var dermed utbrent, knivingen mellom de skandinaviske kongedømmer om herredømmet i Norden.

I Konventionsgaarden kan vi tematisere vilkår for konflikt og for fred i et nordisk perspektiv. Få, om noen andre steder i Norden gir en slik gylden mulighet.

For det fjerde er Konventionsgaarden knyttet til en betydningsfull lokal historie. Bygningen var den tredje hovedbygningen på Moss jernverk, reist rett ved Mossefossen. Mossefossen ga kraft til sagbrukene, og det var sagbruksnæringen som skapte tettstedet og byen Moss. Moss jernverk drev det stort i trelast. Arvtakerne på verket, familiefirmaet Peterson, satset på treforedlingsindustri. I flere omganger gikk Peterson i bresjen for en industriell fornyelse, sist i 1970-årene med bla. Kamyr-kokeren. Jernverket knyttet regionen sammen, på godt og vondt. Bønder i omegnen leverte kull til verket og små fartøy fraktet malm fra Agder sjøveien til Mossesundet.

Historien om treforedlingsindustrien er en hjørnestein i historien om mosseregionen og Østfold (og dessuten sentral i historien til det nye storfylket, Viken).

For det femte har Konventionsgaarden et potensial for å fortelle en vidtfavnende sosial historie, knyttet til byen og til regionen.

Langs Verksgata ligger arbeiderboligene fra 1700-tallet, i kontrast til den gule hovedbygningen. Noe lignende ser vi ikke på Eidsvoll, som også var en hovedbygning på et jernverk. Med Konventionsgaarden som scene kan man uten videre vise fram kontrasten mellom høy og lav, mellom arbeider og funksjonær, i både det gamle og det nye samfunnet. Verket og Konventionsgaarden rommer en konkret sammenhengende 300 år lang historie, en historie om industri, om forandring, om politikk og om et bysamfunn som vokser fram og som endres.

Det sies gjerne at hver tid har sine historier om fortiden. Men i et samfunn er det visse historier, noen narrativ, som vi stadig vender tilbake til. 1814 er en slik historie, en ramme for virksomme historier. Kollektivt har vi mange minnesteder knyttet til denne historien. Konvensjonsgården er og vil alltid være, om man erkjenner det eller ei, et slikt minnested, helt uavhengig av driftsform. Hovedbygningen vil for alltid være knyttet til 1814-historien, til historien om hvordan vårt kollektive vi ble skapt og omskapt. Fram til nå har Konvensjonsgården vært eid og forvaltet av private.

Nå har vi en mulighet til å skape en ny ramme rundt hovedbygningen. Fullt utviklet kan Konventionsgaarden blir et sted hvor flerstemte historier kan fortelles. Sjelden har vi i Moss hatt en slik unik mulighet til å skape et flerstemt, interessant museum av høy lokal og nasjonal betydning.

Kommer til å kjøpe Konventionsgården

Frykter flytting fra Møllebyen 

Moss By- og Industrimuseums fremtid fortjener en åpen debatt og en ryddig politisk behandling 

Campus Moss ser positivt på framtiden, tross nyheten om at skolen vil legges ned 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags