Skrot det funksjonelle skillet for lokale energibedrifter

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevI 2016 ble det vedtatt at alle kraftselskap må innføre et selskapsmessig og funksjonelt skille, en lovendring som trer i kraft i 2021. Et selskapsmessig skille innebærer at nettet må skilles ut i et eget selskap. Et funksjonelt skille innebærer at ledelsen i morselskapet ikke kan ha ledende stillinger i nettselskapet. Norsk lovgivning går her langt utover den europeiske. I EU-landene er grensen for når et tilsvarende krav må innføres, trukket ved 100.000 kunder.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet hevder at lovendringen skal sørge for at nettet er «nøytralt» og kunden ikke betaler for annen virksomhet i kraftselskapet gjennom tariffen. I virkeligheten ønsker myndighetene å tvinge frem oppkjøp og fusjoner i bransjen, slik at antallet nettselskap i landet blir færre og større.

Dette har mange uheldige konsekvenser, både for kraftselskapene, lokalmiljøene og kundene rundt i landet. Stortinget skal 16. mars stemme over et forslag som unntar selskap med under 30.000 kunder fra kravet om funksjonelt skille. Argumentene for hvorfor forslaget bør få flertall er mange:

Kravet er unødvendig dyrt.

I motsetning til bildet som NVE, departementet og større selskaper gjerne presenterer, er det mange eksempler på høyeffektive, mindre selskaper her til lands. Disse selskapene vil først bli påført en betydelig omstillingskostnad gjennom oppsplittelsen av organisasjonen, og deretter årlige merkostnader som følge av at flere ledelsesfunksjoner må lønnes og flere styremedlemmer må honoreres. Selskapene forhindres fra å benytte ressursene på mest hensiktsmessig måte. Resultatet blir dermed at de små påføres økende kostnader, som skyves over på kundene i form av økt nettleie. Dermed kan presset øke for salg av selskapet til store energibedrifter i byene.

Kravet hemmer utvikling.

Det samfunnsmessige regnskapet til de mindre kraftselskapene er solid. Selskapene bidrar med positive ringvirkninger i lokalsamfunnene, blant annet ved å anskaffe lokale varer og tjenester. Energibedriftene viser samfunnsansvar, risikovilje og fremtidsrettet initiativ. Dersom kraftselskapene i distriktene kjøpes opp av større enheter, går en glipp av kontakten med næringskrefter i lokalmiljøene.

Beredskapen kan bli svekket.

Norske, lokale kraftselskap kjenner lokalområdet godt, og er raskt på pletten ved strømbrudd. Om selskap i distriktene kjøpes opp av større selskap, er det fare for at responstiden blir lengre. Det er mange eksempler på at store selskap nedprioriterer kunder i distriktene og først konsentrerer seg om byene ved avbrudd, ettersom kostnadene der er høyere. Dette er negativt for innbyggere og næringsliv utenfor bystrøk.

Stortinget må stemme både med hjertet og med hodet.
Stortinget skal stemme over forslaget som skraper kravet om funksjonelt skille for selskap med under 30.000 kunder 16. mars. Det er viktig at de stemmer for at små selskaper skal få drifte videre uten unødig byråkrati og kostnadsbyrde. Dette blir samtidig en stemme for opprettholdelsen av kompetansearbeidsplasser i distriktene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags