Hvorfor tør ikke samferdselsministeren å være politiker?

Konsekvenser: –Hva skal vi med en samferdselsminister som ikke tør å være politiker, spør Eirik Tveiten og viser til det som kan skje i dette området og konsekvensene det vil få for mossesamfunnet i en årrekke.

Konsekvenser: –Hva skal vi med en samferdselsminister som ikke tør å være politiker, spør Eirik Tveiten og viser til det som kan skje i dette området og konsekvensene det vil få for mossesamfunnet i en årrekke. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Kronikk skrevet av Eirik Tveiten, stortingskandidat Rødt

DEL

MeningerDet er stort folkelig engasjement i Moss for å få utredet et annet alternativ for jernbanetraseen gjennom byen. Bystyrets flertall står steilt på sitt standpunkt om et togspor som ender opp i dagen ved søndre jernbaneovergang. Nå er det kun statsråd Ketil Solvik-Olsen som kan gjøre en forandring. Han bør derfor bruke sin politiske posisjon til å bryte inn.

• Han kan vise til den store pengebruken, de usikre kvikkleireområder det skal graves i, eller alle de menneskene som blir direkte berørt, eller til at det økende samferdselsproblemet staten har med Riksvei 19, må løses samtidig.

• Han kan, hvis han vil og har politisk mot, be om at det blir utredet en alternativ løsning på samme måte som han har gjort i Hamar.

Men isteden velger han å uttale at han forstår og setter pris på det store politiske engasjementet i Moss, og at han har sympati med sitt eget lokalpartis standpunkt. Statsråden velger ”å sitte helt stille i båten”. Som en hvilken som helst administrerende direktør tolker han sitt mandat snevert til å forholde seg til at bystyrets flertall har støttet Bane Nors forslag. Vel å merke etter min mening en ”følgefeil” som bystyret gjorde før alle de negative konsekvensene som gradvis har blitt kjent

Det stormer rundt Bane Nors konkrete planer for å bygge ut jernbanen, ikke bare i Moss, men også i Hamar, Tønsberg, Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Larvik, Sandefjord, Porsgrunn, Hønefoss og sannsynligvis vil flere komme til. Mye av grunnen skyldes den juridisk spesielle dobbeltrolle som er tillagt Bane Nor, som jernbaneutbygger og, ved sitt eiendomsselskap Rom Eiendom, også som byutvikler. Som byutvikler riktignok med et begrenset mandat: Selskapet er forbeholdt å byutvikle områder i nær tilknytning til jernbanestasjonen.

For Moss betyr det konkret at dersom jernbanestasjon legges til havneområdet/Værla, vil utviklingen av hele dette området være forbeholdt Bane Nor. Eller omvendt dersom stasjonen blir plassert under bakken, for eksempel under Basartaker/Myra, ville området rundt Værla gå tapt for Bane Nor, og flere eiendommer vil bli tilbakeført til Finansdepartementet. Bane Nors voldsomme motstand mot å utrede andre alternativer må forstås i denne sammenhengen.

Bane Nor fra sitt ståsted med et planleggingskontor i Oslo, vil derfor ofte komme i konflikt med interessene til innbyggerne og de som skal bo og leve i de nevnte byene, og som ikke først og fremst er opptatt av Bane Nor (Rom Eiendoms) forretningside og inntjening.

Reglen vil derfor være et innbyggeropprør i de fleste av disse byene. Noen ganger vil også de lokalt folkevalgte stå på innbyggerne side i motstanden mot Bane Nors byutviklingsplaner. Andre steder, som for eksempel i Moss, vil de folkevalgte velge å stå last og brast med Bane Nors planer.

Det er åpenbart for alle som vil sette seg inn i de ganske omfattende planene for jernbanen gjennom Moss at en langtunell under hele byen og en stasjon i bakken under for eksempel Basartaket/Myra, i langt større grad ville være til fordel for byen Moss.

Anleggsfasen ville være vesentlig mer skånsom. Det ville ikke være nødvendig å foreta miljøkriminalitet i Værla for at Moss Havn kan få kompensert for tapt havneareale. Over 200 familier bør ikke få sine barndomshjem revet. Det svært usikre og fordyrende utbyggingsområdet i kvikkleire på nedsida av Fjordveien (med stor fare utglidning) ville være unødvendig. Og det ville være mulig å finne en løsning på riksvei 19 med den drepende og stadig økende biltrafikken til og fra Moss/Horten ferga samtidig med jernbaneutbyggingen. At dette i tillegg ville spare staten (altså skattebetalerne) for ca. 5 milliarder kroner, ville være en ren bonus.

Av ganske uforståelige grunner velger altså et flertall av byens politikere å unnlate muligheten til å få utredet en antatt mer skånsom løsning for å bringe jernbanen gjennom byen. Angivelig for at dette kan utsette selve igangsetting med noen måneder.

Og her kommer altså regjeringa og samferdselsministeren inn. Mens Stortinget har vedtatt sine overordnede planer for å bringe toget gjennom Østfold i en intercity løsning som også skal legge til rette for en høyhastighet bane mot Europa, har samferdselsministeren en selvstendig rolle.

Han skal gjennomføre stortingets vedtak innenfor sitt vedtatte budsjett. Men som minister er han også generalforsamlingen for de statlige selskapene innen samferdsel. Vi har altså en smilende og tilsynelatende jovial samferdselsminister fra FrP, Ketil Solvik Olsen. Han skal ”levere” innen sitt felt men han er også politiker for et parti som liker å betegne seg som ”Partiet for folk flest.”

Mitt poeng er i så fall: Hva skal vi med en samferdselsminister som ikke tør å være politiker?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags