Å arbeide til barnas beste - også de med nedsatt funksjonsevne og særskilte behov

Av
DEL

KRONIKKVi ønsker med dette innlegget å rette fokus mot arbeid og tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Barnehageloven § 19 a sier at alle barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlig behov for det. Formålet med dette er i stor grad å gi barna tidlig hjelp og støtte i deres utvikling og læring. Videre sier barnehageloven § 19 g at barn med nedsatt funksjonsevne skal sikres et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud av kommunen. God spesialpedagogisk hjelp handler om å se barna både på enkeltnivå, i gruppe og som en del av samfunnet.

Sentrale spørsmål er hvem som skal få ansvaret for å jobbe tett på disse barna i det daglige, samt på hvilken måte det gjennomføres. Siden vi står ovenfor en kommunesammenslåing mellom Rygge og Moss, og de to kommunene har vidt forskjellig praksis når det gjelder barn med særskilte behov, så har vi et ønske om å fortelle hvordan vi i vår barnehage prioriterer arbeidet med disse barna. Vi frykter nemlig at vi står i fare for å miste ansatte med høy kompetanse hos oss ved sammenslåingen.

Når vi som barnehage får inn et barn med nedsatt funksjonsevne så hviler det et stort ansvar på oss. Dette dreier seg om barn som trenger ekstra oppfølging i de daglige rutinesituasjonene, gjerne en til en, i form av en ekstraressursperson. Disse barna vil ha forskjellige behov i hverdagen, alt etter hva slags funksjonsnedsettelse eller utfordringer de har. Dette kan for eksempel dreie seg om skjerming i roligere omgivelser, hjelp til å spise, fysisk trening, kognitive øvelser, veiledning i samspillsituasjoner, hjelp i overgangssituasjoner og selvfølgelig relasjonsbygging og omsorg.

Barn som trenger ekstra tilrettelegging i barnehagehverdagen kan ofte ha behov for å øve på ting i mer skjermede omgivelser før de senere kan utføre de samme tingene med hele eller deler av barnegruppen. Det er viktig at den som er sammen med barnet lager et opplegg som kan knyttes i sammenheng med det pedagogiske arbeidet som gjennomføres for resten av barnegruppa. Det handler om riktig og tilgjengelig kompetanse på området, slik at barnets behov blir ivaretatt på en best mulig måte gjennom hele barnehagedagen.

Vi har i 14 sammenhengende år hatt barn med særskilte behov hos oss, barn med vidt forskjellige utfordringer og funksjonsevne. De første årene var det mer tilfeldig hvem som fikk ansvaret for disse barna, noe som ikke nødvendigvis var heldig for verken barnet, de ansatte eller avdelingen som helhet.

Mye av ansvaret for oppfølging i møter med andre instanser havnet hos den pedagogiske lederen på avdelingen, som naturlig nok ikke kjente barnet like godt som ekstraressurspersonen. Den pedagogiske lederen hadde egentlig mer enn nok arbeid med å ivareta resten av barnegruppa.

Flere mindre gode erfaringer medførte at vi begynte å ta grep for åtte år siden. Det første vi gjorde var å ansette 50 prosent pedagoger i grunnbemanningen og det neste vi gjorde var å forsøke å tilknytte oss egnede fagfolk til arbeidet med barna med nedsatt funksjonsevne. Grepene vi gjorde medførte økt faglig fokus og mental tilstedeværelse, samtidig som vi fikk en mer robust organisasjon.

Gjennom arbeidet vårt i alle disse årene har vi erfart hva slags ringvirkninger prioriteringene våre har å si for det enkelte barn og familien. For når vi snakker om barn med særskilte behov, har de ansattes kompetanse spesielt stor betydning. Vi kan ikke ha det sånn at barna med det største behovet for kompetente fagfolk, er de som ender opp med ufaglærte ressurspersoner uten kompetanse. Noe også den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen til professor Thomas Nordahl har påpekt. Uten at vi dermed sier at vi er enige i alt ekspertgruppen har konkludert med.

Vi har som sagt derfor valgt å rekruttere og ansette fagfolk som både ønsker og egner seg til å arbeide med de barna som trenger ekstra hjelp og veiledning gjennom barnehagedagen. Gjerne fagfolk med annen kompetanse enn den barnehagelærerne sitter inne med, som for eksempel barnevernspedagoger. Andre eksempler kan være spesialpedagoger eller helsesykepleiere. At det kan være smart å tilknytte seg fagpersoner med supplerende fagkunnskap, som kan bidra med andre innfallsvinkler og problemstillinger i arbeidet, er det liten tvil om.

Selv om vi ikke får midler nok til å dekke hele lønnen deres fra kommunen, har vi valgt å gjøre det av flere grunner:

  • Vi får inn personer som passer inn i personalgruppen, både faglig og sosialt.
  • Samarbeid med foreldre og andre instanser blir ivaretatt av en fagperson.
  • Vi får en kompetent samarbeidspartner i det spesialpedagogiske arbeidet.
  • Stor mulighet for å kunne danne en stabil og trygg relasjon med barnet og familien over tid.
  • Langt større mulighet til å bygge et godt team rundt barnet, med personer som virkelig kjenner og vet hvilke behov barnet har.
  • Det gir mulighet til å se barnet gjennom hele barnehagedagen, og ikke kun stykkevis og oppdelt, med lite tid til hvert enkelt barn.
  • Kvalifiserte og kompetente pedagoger tett på barnet.
  • Avlastning for pedagogisk leder, som kan ha fullt fokus på resten av barnegruppa.
  • Søknader og planer blir skrevet av ekstraressurspersonen.
  • Helhetlig oversikt over det som foregår med og rundt barnet.
  • Viktig brobygger mellom barnet og resten av barnegruppen. Hjelpe barnet med inkludering på riktige premisser.

Vi legger ikke skjul på at vi er engstelige for at vi gjennom en kommunesammenslåing blir nødt til å avvikle et tilbud som vi har brukt lang tid på å bygge opp. Et tilbud som fungerer i praksis til barnas beste. Vi mener at barnehager som velger å tilknytte seg ansatte med relevant fagkompetanse, som supplement til grunnbemanningen, har langt større forutsetninger for å gjøre en grundigere og bedre jobb i arbeidet med de mest sårbare barna, enn de som velger billigste alternativ.

Vi ønsker heller ikke å havne i en situasjon der vi bare får tildelt en ekstraressursperson fra kommunen. Da blir det straks tilfeldighetene som rår og dit vil vi ikke igjen.

Sånn som vi ser det er dette et eksempel på tidlig innsats og forebyggende arbeid i praksis, som fungerer. Og det håper vi er interessant for Nye Moss kommune.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags