– Barnehagedrift skal handle om å gi et best mulig tilbud til barna!

Barnehagesektoren i ferd med å dø ut, på bekostning av store kommersielle aktører som villig vekk kjøper enkeltstående barnehager, mener Royne Berget.

Barnehagesektoren i ferd med å dø ut, på bekostning av store kommersielle aktører som villig vekk kjøper enkeltstående barnehager, mener Royne Berget.

Av
DEL

KronikkHøsten 2017 besluttet endelig regjeringen å gjennomgå regelverket og lønnsomheten i barnehagesektoren. Bakgrunnen for gjennomgangen var en erkjennelse av at regelverket for private barnehager er utdatert. For oss i sektoren som drifter private barnehager på ideelt grunnlag, med menneskene i barnehagen som første prioritet, var dette et langt steg i riktig retning. Nå foreligger det rapporter fra både BDO og Telemarksforskning som tydelig viser hvordan store kommersielle aktører bemanner barnehagene sine dårligere og sitter igjen med store overskudd. I tillegg viser funnene at en investering i kommersielle barnehager, gir en årlig avkastning som er tre ganger høyere enn børsen, på 28 prosent i året.

Senest den 22. august kunne vi i Dagens Næringsliv lese at den største kommersielle barnehageaktøren i landet, Læringsverkstedet, økte inntektene sine med 476 millioner kroner i første halvår i år. Samtidig kommer det tydelig fram at de frykter den nye bemanningsnormen.

I sin kvartalsrapport skriver Læringsverkstedet at; «Gruppen har i dag en lavere bemanning enn normen, og kostnadene knyttet til denne delen av personalkostnadene vil øke».

Læringsverkstedet påpeker at mange detaljer rundt bemanningsnormen foreløpig ikke er helt klare, inkludert hvordan kravet vil håndheves knyttet til sykefravær og om kravet også vil gjelde ledelsen ved den enkelte barnehage.

– På lang sikt venter vi å være i stand til å opprettholde den nødvendige driftsmarginen også etter implementeringen av en slik norm, skriver barnehagekjempen.

Selskapet skriver at det vil forsøke å motvirke en eventuell økning i lønnskostnadene, ved å kutte kostnader knyttet til andre aktiviteter.

Dette handler altså om å innfri en minimumsnorm som både barnehageopprør 2018 og Foreldreopprøret 2018 mener på langt nær er god nok.

Spørsmålet politikerne er nødt til å stille seg selv, er hvor mange flere skrekkeksempler de tåler å høre før de er nødt til å ta grep, eksempler der tilskudd og foreldrebetaling ment til drift blir brukt til personlig berikelse? Vi har de siste par årene sett alt for mange eksempler på eiere og daglig ledere som har fantasilønninger, styremedlemmer som mottar skyhøye honorarer, eiere som kjøper seg firmahytte, som investerer i oljevirksomhet, kjøper seg flotte luksusbiler og betaler høye husleier til seg selv. Det er barna og de ansatte som må betale prisen for at noen få skal tjene store penger på barnehagedrift.

Hvis vi bruker Læringsverkstedet som eksempel, så fortjener barn og ansatte i Læringsverkstedets barnehager akkurat like god bemanningstetthet som alle andre barnehager som innfrir den nye minimumsnormen. Tatt i betraktning overskuddene som det vises til i artikkelen i DN, burde for så vidt normen vært innfridd for lenge siden kan det tyde på.

Enkelte vil helt sikkert la seg irritere kraftig over at jeg velger å mene noe om utbytteproblematikk og kommersielle aktører, men det er flere grunner til at jeg gjør det.

For det første ønsker jeg ikke som leder for en ideelt driftet privat barnehage å bli assosiert med eiere og aktører som befinner seg i sektoren for å tjene penger. Det er mildt sagt provoserende!

For det andre mener jeg at barnehagedrift skal handle om å gi et best mulig tilbud til barna. Det var derfor jeg tok utdannelsen min.

For det tredje er mangfoldet i barnehagesektoren i ferd med å dø ut, på bekostning av store kommersielle aktører som villig vekk kjøper enkeltstående barnehager. I våres kunne vi i den forbindelse lese i flere medier om en ny kommersiell aktør, det svenske oppkjøpsfondet Altor, som har kjøpt en majoritetsandel i Gnist Barnehager. De ønsker nå å bygge opp selskapet til å bli en stor barnehageaktør.

For det fjerde blir barnehagelærernes fagautonomi i mange tilfeller kneblet av egenproduserte programmer, pedagogiske verktøy, ferdigproduserte årsplaner, visjoner og kurs som må kjøpes, brukes, følges og deltas på.

Det er ikke tvil om at utfordringene står i kø i barnehagesektoren, og at politikerne har en solid jobb foran seg i å sørge for at driftstilskudd og foreldrebetaling faktisk blir brukt på barna i form av god bemanning og vikarer. For få hender og fang er #uforsvarlig uansett om vi snakker om kommersielle, ideelle eller kommunale barnehager. Sektoren nærmest skriker etter et bedre lovverk enn dagens. For det hersker liten tvil om at formuleringen «et rimelig årsresultat», kan tolkes langt videre enn det som var intensjonen da lovteksten ble vedtatt. Sektoren har forandret seg drastisk siden den gang, og da må politikerne også sørge for at lovverket endres.

Eiere, ledere og politikere som fungerer som bremseklosser for å få på plass bedre rammevilkår i barnehagene burde holdes langt unna sektoren. Og at kommersielle interesser passer særdeles dårlig sammen med institusjoner som forventes å ha mennesker som første prioritet, ser vi gang på gang eksempler på.

Det er ingen hemmelighet at de store kommersielle aktørene jobber tett inn mot stortingspolitikerne, og det er ingen grunn til å tro at det er barnas eller de ansattes velvære som egentlig står på agendaen. Dette handler om makt, innflytelse og til syende og sist om penger. Hvordan aktørene kan sitte igjen med mest mulig penger ved årsoppgjøret. Og da kommer barn og ansatte i annen rekke, garantert!

Vi vet hvor viktig tilstedeværende ansatte er for barn og det må politikerne ta innover seg. Effektivisering og økonomisk utbytte kan bare ikke høre sammen med barns oppvekst og barndom!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags