En risikabel anbudsstrategi fra Bane Nor

Inngrep: – Bane Nor gjør likevel en stor feil når de ikke fult ut tar ansvaret for sitt eget, krevende trasévalg, men i stedet setter risikovurderinger, tilleggsundersøkelser, sikringstiltak og detaljprosjektering ut på anbud som en del av en komplisert totalentreprise, skriver Erik Grønner. foto: geir hansen

Inngrep: – Bane Nor gjør likevel en stor feil når de ikke fult ut tar ansvaret for sitt eget, krevende trasévalg, men i stedet setter risikovurderinger, tilleggsundersøkelser, sikringstiltak og detaljprosjektering ut på anbud som en del av en komplisert totalentreprise, skriver Erik Grønner. foto: geir hansen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk om dobbeltspor og anbudsrunder i Moss skrevet av Erik Grønner, Larkollen

DEL

KronikkTrasévalget for nytt dobbeltspor gjennom Moss er omdiskutert på grunn av det store inngrepet det vil medføre for byen, alle menneskene som må flytte fra boligene sine, det permanente beslaget av sjøfronten mot Værlebukta, problemene det skaper med å få riksvei 19 under bakken, samt de betydelige kostnadsøkningene i forhold til opprinnelige anslag kombinert med det faktum at en ikke er villig til å vurdere et mye rimeligere alternativ uten de nevnte negative konsekvensene.

Bane Nor har åpenbart lagt dette bak seg og nylig lyste de ut anbudskonkurransen for bygging av det nye dobbeltsporet, fra Sandbukta ved Mossesundet i nord til Såstad i Rygge i syd. Hovedentreprenører inviteres til i første omgang å prekvalifisere seg og dernest gi en fast pris på strekningen som bl.a. omfatter to tunneler, en kulvert i løsmasser og et stasjonsområde som må bygges på peler til fjell .

Dokumentasjonsmengden som følger anbudsinnbydelsen er imponerende med noe sånt som 220 dokumenter og 700 tegninger. Det er ikke der hunden ligger begravet. Den finner man i selve utlysningsteksten; «Underbygning SMS 2A omfatter alle leveranser og aktiviteter, inkludert leveranse av alle ressurser, mannskap, systemer, utstyr og materialer, samt utførelse av all prosjektering, innkjøp, bygging, uttesting, overlevering og alle andre oppgaver som er nødvendig for en komplett leveranse i henhold til konkurransegrunnlaget.» Bane Nor har altså valgt en anbudsstrategi med totalentreprise der entreprenøren ikke bare skal bygge, men også prosjektere det hele.

En forstår jo motivet. Bane Nor vil unngå ytterligere budsjettsprekk og ditto støy rundt prosjektet og låse alt opp i en fast pris, innenfor kostnadsestimatet som de sågar har kringkastet på forhånd, 4,5 milliarder, lenge før det foreligger noen tilbud. Risiko for overskridelser skal overføres til hovedentreprenørene som slåss om oppdraget (selv om byggherren som regel likevel får problemet i fanget hvis kostnadene fyker til himmels). I en artikkel i Moss Avis 8.februar er prosjektsjef Jarle Rasmussen sågar optimistisk til at utenlandske entreprenører vil bite på kroken og delta i konkurransen. Han har visst glemt at tre store infrastrukturprosjekter i Norge med utenlandske hovedentreprenører, motorveien Kristiansand-Grimstad, motorveien langs Mjøsa og Folltunnelen alle har et kjølvann fylt med blodige konkurser.

Bane Nor later derimot til å legge liten vekt på erfaringene som viser at det er svært risikabelt å kombinere en totalentreprisekonkurranse med høy kompleksitet/høy usikkerhet. En ting er den økonomiske risikoen. Selv om en totalentreprise på et prosjekt som er så komplisert og med så mange ukjente faktorer gir en eksponering i milliardklassen er det opp til hovedentreprenørene om de vil begi seg inn på dette fluepapiret. Noe annet er hvordan en ivaretar samfunnsansvaret rundt sikkerheten i prosjektet. Bane Nor har nemlig valgt en trasé med betydelige sikkerhetsmessige utfordringer. Anbudsdokumentene inneholder nok av advarsler om dette; «Det er registrert sjiktvise lag med sensitiv leire i området for kulvert. Det er registrert mye bløt leire/kvikkleire i Moss sentrum.

Det er kjent at det tidligere har vært skredaktivitet i området. osv. osv.» Jeg betviler ikke at hovedentreprenørene kan engasjere rådgivende ingeniører og geoteknisk ekspertise og løse oppgaven (selv om jeg er litt i tvil om Rasmussens utenlandske aktører er up to date på særnorsk kvikkleire). Bane Nor gjør likevel en stor feil når de ikke fult ut tar ansvaret for sitt eget, krevende trasévalg, men i stedet setter risikovurderinger, tilleggsundersøkelser, sikringstiltak og detaljprosjektering ut på anbud som en del av en komplisert totalentreprise.

Entreprenører bør i det hele tatt få slippe å konkurrere på pris om å unngå jordskred. I et komplisert og krevende prosjekt som det her er snakk om burde statlige byggherrer som Bane Nor ha en soleklar plikt til å ta det fulle ansvar for sikkerheten og fortelle entreprenørene ned i minste detalj hva de skal bygge, selv om det også betyr at de ikke kan fri seg for å være ansvarlig for det økonomiske grensesnittet mellom prosjektering og bygging og betale for de endringer som måtte komme. Det skulle bare mangle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags