Om nybygg og kampen for å beholde gjenværende identitetsskapende bygninger i Moss

Av
DEL

DebattEt vannvittig forslag til utnyttelse av Sterudkvartalet skal behandles i Teknisk utvalg den 7. februar. Alle som er opptatte av byens identitet bør komme på banen omgående!

Arkitektskissene viser logikken til Oslo House i reguleringsplanen de har tenkt å legge fram. De oppgir at Sentrumsplanen gir dem mulighet til å bebygge 75 prosent av kvartalet med fem etasjers høye hus! Det gir et fotavtrykk på ca. 5000 m2 på et tomteareal 6750 m2 og bygging av 25 000m2 gulvareal på dette. Dette er nesten like mye gulvareal som utbyggeren på Trioving-tomta ønsker  på et areal som er fem ganger større! På Trioving  finnes en tårnblokk på 12 etasje, mens utnyttelsesgraden er på akseptable 81 prosent. Etter utbyggerens tolkning kan Sterudkvartalet bebygges med en utnyttelsesgrad på nesten 375 prosent. Sterudkvartalen ligger tett inn til en del av de mest verneverdige hus i hele Moss.

Oslo house vil gjerne være «snille» og foreslår at de kan redusere fotavtrykket til 50 prosent. Samtidig vil de gjerne beholde en høy utnyttelsesgrad og ønsker dispensasjon fra Sentrumsplanen for å øke høydene på bygningene med opp til to etasjer. Dette trikset har vi sett brukt mange steder før (Rosnes, Verket og Amfi er gode eksempler). Oslo House forutsetter at de kan beholde den teoretiske utnyttelsesgraden  som Sentrumsplanen åpner for.

I Sentrumsplanen var tanken at lokalene på bakkeplanen kunne bli større enn de øvrige etasjene for å gi plass til næringsarealer som er tilgjengelige fra gataplanen. Dette er sunn fornuft. Sentrum trenger ikke lukkede boliger, men aktive fasader på gatenivået, og «grønne» tak over næringsbygningene  kan benyttes til trygge lekearealer for barna. Maksimum etasjehøyde var satt som en maksimum grense for hus med varierte høyder. Problemet er at dette ikke er regulert inn i planen. Hullet i Sentrumsplanen benyttes av Oslo House og Olav Thon for å øke etasjehøydene, men må tettes så fort som mulig. I en illustrasjonsskisse av prosjektet vises en syv etasjes blokk rett bak et toetasjes bevaringingsverdig trehus i Skogata. Det er sjokkerende at instillingen fra Rådmannen unnlater å ta opp denne problemstillingen!

I tillegg åpner planen for riving av en verneverdig bygning som (dessverre) ikke kom med på kommunens nylig godkjente Kulturminneverneplan. Heldigvis er Byantikvaren Berit Kolden våken. Hun påpeker:

«Rygge/Våler sparebank ble bygget i 1972 av arkitektene Saugestad, Thoring og Skjelle. Denne bygningen er et godt eksempel på en stilretning innen modernismen som kalles strukturalismen. Strukturalismen vektla den tekniske siden ved funksjonalismen hvor det ble lagt større vekt på rasjonell bygging enn på estetisk utforming. Arkitekturen fikk et mer robust, bastant uttrykk enn den «rene» funksjonalismen. Anleggene ble også både større og mer dominerende.

I Moss har vi tre sentrale anlegg som er gode eksempler på strukturalismen og som alle var viktige signalbygg i Moss sentrum fra 1970-tallet. Dette gjelder Vekterkvartalet, Moss rådhus og Rygge/Våler sparebank. I forbindelse med utarbeidelse av Sentrumsplanen ble disse bygningene vurdert og det ble anbefalt at ett av dem fikk vernestatus. Det ble i Kommunedelplan kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap 2017-2029 fra rådmannen fremmet forslag om at Moss rådhus, samfunnshus og katolske kirke ble vernet. Bystyret vedtok å trekke forslaget ut av planen»......

«Disse tre bygningene representerer en periode da Moss var en moderne industriby i vekst og utvikling. Minst ett av anleggene bør gis status hensynsone bevaring av kulturmiljø H570. Siden det innenfor planområdet og i tilgrensende områder finnes viktig historisk bebyggelse med stor tidsdybde, fra 1800 frem til 1970, anbefales det at det gjennomføres en grundig analyse, DIVE, for å kartlegge vernestatus og finne handlingsrommet i det videre planarbeid. Det bør utarbeides en konsekvensanalyse for planområdet.»

Dette viser at Bedre Byutvikling Moss må se på Byantikvaren som en viktig alliert i kampene framover om å beholde gjenværende identitetsskapende bygninger i Moss.

Som tilleggsargument for bevaring av Sparebank 1 nevnes at arkitekten har gjort akkurat som Sentrumsplanen åpner for. De har en større sokkeletasje på gateplan og slankere bygningskropp i de øvrige etasjene. Likevel fant de nok tomteareal til å avsette et fint lite byrom mot Kongensgata. Plassen er dessverre underutnyttet i dag og kan forbedres.

Teknisk utvalg bør også vektlegge klimautslippet og sløseriet knyttet til rivning av et bygg som brukes til næringsformål i dag. Rivning av  bygget til fordel for boliger passer verken inn i drømmen om en levende sentrum eller klimabudsjettet for Nye Moss. Arkitektstilen som kalles for strukturalismen er faktisk en stil som dagens arkitekter kan lære mye av.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags