Har du tenkt å kjøpe en boks brus?

Tenk etter: Elever på Bytårnet har reflektert rundt det å kjøp en boks med brus.

Tenk etter: Elever på Bytårnet har reflektert rundt det å kjøp en boks med brus. Foto:

Av
DEL

Unge meningerEn drikkeboks er en beholder for brus, øl, vann eller energidrikker. En drikkeboks er en gjenbrukbar boks, ofte laget av aluminium med et tynt lag plast på innsiden. Boksen kommer i forskjellige størrelser, men rommer som oftest mellom 20-100cl.

På slutten av 1930-tallet var det å oppbevare matvarer i bokser vanlig og ikke minst praktisk for mange. Produsentene så at dette var en gunstig måte å oppbevare matvarer på, og begynte å lure på om dette kunne brukes når det kom til drikke. Ikke lenge etterpå begynte bokser med diverse drikkevarer å dukke opp. Boksene ble ikke så populære i starten, selv om de var lette og små. Dessuten var de litt vanskelige å åpne - man åpnet disse brusboksene ved å bruke en boksåpner. Først på 70-tallet kom det en løsning på dette problemet. Det var Daniel F. Cudzik som oppfant den åpningsmekanismen vi bruker i dag – Dratapp.

Aluminiumsbokser kan på mange måter bli sett på som naturens gave til kapitalismen. Aluminium er et lett metall og fungerer som billig transportemballasje for især brusindustrien samtidig som materialet er sterkt nok til å beskytte innholdet som skal fraktes. Innholdet avkjøles raskt og den glatte aluminiumoverflaten er et meget passende lerret for reklame for innholdet på boksen. Boksen fungerer derfor godt både for forhandlere og kunder.

Metallet beskrives ofte som et vidunder, mens plast derimot framstilles som en miljøversting. Men er aluminium gunstigere for miljøet enn plast? Flere mener at vi må stille mer kritiske spørsmål til aluminiumsproduksjonen. Aluminium er blitt en del av kapitalismens forestillinger om et grønt skifte og noe det er mulig å tjene penger på.

Fordelen med aluminiumsbokser er at de kan resirkuleres. I 2009 resirkulerte Europa 64 prosent av boksene som ble kjøpt, og Amerika resirkulerte 57,3 prosent. Med andre ord forsvinner det bokser i naturen for rundt 40 millioner kroner som burde vært pantet. Et annet problem er at hver gang en aluminiumsboks blir smeltet ned til en sølvskimrende «aluminiumsdam», følger det med små og forurensende partikler. Disse partiklene kommer fra den lakkerte overflaten, fra søppel som folk har dyttet ned i beholderen og fra støv og skitt som havner i boksen på veien til gjenvinningsstasjonen. Forurensningen vil forandre aluminiumet så mye at det til slutt ikke vil være mulig å lage en ny boks av den.

Produksjonen av ren aluminium fra malm står for hele 1 prosent av alle utslipp av drivhusgasser. Foreløpig er resirkulering det beste alternativet, men det krever planlegging. I følge https://gemini.no/2015/07/resirkulering-en-boks-om-gangen/ kan man regne ut hvor mye forurensningen vil øke når flere bokser resirkuleres, men man vet ikke sikkert hvor mye forurensning som finnes i dagens bokser, for oppskriften er nemlig hemmelig. Når bokser resirkuleres flere ganger, øker antallet urenheter i metallet, og dermed øker forurensningen.

At vi omgås mengder med bakterier hele tiden uansett hva vi gjør, er kanskje ikke en hemmelighet. Men visste du at brusboksene er en av verstingene?

Administrerende direktør i selskapet Earth Ecco, Jake Tyson, har nylig gjort en test på nettopp dette. Han ville teste RLU`en på en brusboks. RLU er antall bakterier på en gitt overflate, og skal helst ikke være over 30 pr enhet. Selskapet fant ut at RLU nivået var 1146! Dette er imidlertid ennå ikke en stor trussel for folkehelsa - i verste fall kan det gi deg milde former for eksempelvis oppkast og diare.

For å lage aluminium må man gå gjennom fire steg. Først må man utvinne bauksitt. Råmaterialet inneholder omtrent 15 – 20 prosent aluminium. Bauksitt finnes hovedsakelig rundt ekvator. Man bruker «Bayer – prosessen» for å trekke ut alumina (aluminiumoksid). Man trenger 2 tonn alumina for å produsere 1 tonn aluminium, primærmetallet. For at man skal kunne produserer aluminium, må man bryte bindingen mellom aluminiumatomet i alumina og oksygenet. For å bryte bindingen, må man bruke elektrolyse. Prosessen og produksjonen krever ekstremt mye energi. Ekstrudering (formgiving), valsing og støping er de vanligste måtene å bearbeide primæraluminium på.

Aluminium kommer fra bauksitten og mye av det kommer fra gruver i Brasil. Etter at det har blitt kjørt helt fra Brasil, mye med båt som også ødelegger miljøet, kommer det til flere fabrikker rundt om i verden som omdanner den til et hvitt pulver, alumina. Pulveret blir lagret i store tanker. Fra lagertankene blir det hvite pulveret sendt inn til elektrolyse, hvor aluminium framstilles. Der smeltes aluminium ut av alumina. Ved hjelp av store maskiner og svært mye strøm/energi lages et kjempevarmt magnetfelt som trekker aluminium ut av det hvite pulveret. Deretter smeltes det til store sylindere som sendes til hele verden med båt og fly osv. Prosessen er med andre ord ugunstig sett i et miljøperspektiv.

Sett i et slikt perspektiv er det kanskje vanskelig å bli karbonnøytral innen 2020 – et mål det er viktig å oppnå.

Utvinning av bauksitt og alumina bidrar til forurensing, stort vannforbruk og brudd på urbefolkningsrettigheter og setter et enormt klimafotavtrykk. Utvinning av bauksitt skaper store sår i jordoverflaten. Bauksitten ligger 10-15 meter under jordoverflaten og store mengder jord og skog må fjernes for å komme til den. Det vil ta om lag 150 år før naturmangfoldet blir gjenopprettet. Fra aluminiumsindustrien strømmer det ut millioner av tonn av klimagasser som bidrar til global oppvarming. Smelteverk produserer også oksider av svovel og nitrogenoksider, giftige gasser som finnes i sur nedbør.

Kjøper du en brusboks i dag?

KILDER:

  • Bazilchuk, N. (2015) En uendelig sirkel av brusbokser. https://forskning.no/partner-okologi-bransje-industri/en-uendelig-sirkel-av-brusbokser/480318. (Hentet fra internett 3. april 2019). https://aksjonaluminium.no/inspirasjonsvideo/hvordan-lages-aluminium/ (04.04.19) https://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/klimagassutslipp-industri/ https://forskning.no/partner-okologi-bransje-industri/en-uendelig-sirkel-av-brusbokser/480318 https://www.dn.no/smak/ol/evan-lewis/jeanette-lillas/vinmonopolet/-boks-er-best-for-bade-bryggeriene-miljoet-og-kunden/1-1-5719743 https://www.dagsavisen.no/oslo/kamp-om-panten-1.955460 https://no.wikipedia.org/wiki/Drikkeboks https://sol.no/helse/tenk-deg-om-to-ganger-for-du-drikker-av-boksen/69941583
  • https://www.p4.no/det-gode-liv/derfor-bor-du-ikke-drikke-ol-og-brus-rett-fra-boksen/artikkel/658052/
  • https://www.vi.no/helse/denne-bor-du-ikke-bruke-om-igjen/69587278
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags