Norsk politikk - hva gjør vi nå?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KRONIKK Så er sirkuset rundt Kristelig Folkeparti (KrF) over for denne gang - tror og håper mange. Jeg er ikke sikker. Etter uker med fokus på et parti som vaker rundt sperregrensen, tapte en jerv partileder og kriger på målstreken da Landsmøtet i KrF ble avsluttet fredag kveld. Knut Arild Hareide er en tapper politiker som er overbevist om hvilken vei hans parti bør gå for å få mer politisk innflytelse.

Han sto fram og ønsket en avklaring om hvilket veivalg partiet måtte ta. Han ønsket å synliggjøre den delingen av partiet som alle på forhånd var klar over og som han hadde håpet å overvinne. Han ville ikke lenger lede et parti som ikke fikk tilstrekkelig med innflytelse og makt i norsk politikk. Derfor satset han alt på et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) og tapte - så langt. Men han sto fram som en redelig partileder som var klar for å ta et ansvar. Han vant – nesten.

Var det et utspill fra en av KrFs nestledere overfor statsminister Erna Solberg som bidro til at vi kanskje får KrF i en firepartiregjering under Erna Solberg framfor Hareides ønske om et samarbeid med Sp og Ap? Erna Solberg har i mange år drømt om en samling av alle ikke-sosialistiske partier. Nå får hun sjansen. Ble det Kjell Inge Robstads utspill om justering av abortloven som sørget for at den konservative delen av KrF vant fram på målstreken? Muligens var det dette planlagte (?) utspillet som økte de konservatives tro på at det vil bli mulig å justere abortloven i en regjering med Høyre (H), Venstre (V) og Fremskrittspartiet (FrP).

Nå skal KrF under nestlederne Kjell Inge Robstad og Olaug Bollestad gå i forhandlinger med Erna Solbergs regjeringen om å justere Jeløya- plattformen i tråd med sin politikk. Ikke minst vil det bli interessant hva H, FrP og V er villig til å gi når det gjelder abortloven. Inge Robstad og statsministeren har gitt de konservative i KrF forhåpninger om endringer i den skjøre loven.

Det blir en stor utfordring for både de tre regjeringspartiene og de to nestlederne i KrF å finne fram til en justert politisk plattform der KrF får synliggjort sine politiske krav og ambisjoner. At partiet går til forhandlinger med stor tro på konsesjoner til sine særstandpunkter kan komme til å vise seg vanskelig. Spesielt overfor FrP. I utgangspunktet er FrP det partiet som står lengst fra KrF i grunnholdningene til norsk politikk. Det er ikke for ingenting at KrF i 2017 gikk til valg på at det ikke var grunnlag for å delta i en regjering med FrP! Jeg tror Robstad og Bollestad må regne med at det i disse forhandlingene kan bli kjøttvekta som kommer til å råde. Jeg vil minne om at FrP har 27 representanter i Stortinget mens KrF har åtte. Venstre, med åtte representanter i Stortinget, har nesten forsvunnet fra det politiske kartet etter at partiet gikk inn i regjeringen.

Det er ikke gitt at KrF kommer ut av forhandlingene med like stor selvtillit som ved starten. I dag er fordelingen av statsrådsposter i de 15 departementene statsminister Erna Solberg styrer følgende: H: ni statsråder, FrP: tre og V: tre. I fire departementer er det to statsråder. Dersom den sittende regjeringen og KrF blir enige om politikken som skal føres av en ny firepartiregjering blir spørsmålet hvilke departementer KrF skal «få» av de tre andre partiene og/ eller om det blir opprettet flere enn de nåværende 15 departementene og 19 statsrådsstillingene.

Det sto på fire eller fem stemmer på KrFs Landsmøte om vi skulle ha fått en ny regjering med en ny kurs. Det store spørsmålet nå er om Knut Arild Hareides mislykkede forsøk på å dreie KrFs politikk mot Sp og Ap var den siste muligheten til KrF til å få mer makt i denne omgang? Hva vil skje dersom Robstad og Bollestad mislykkes i sine forhandlinger med regjeringen Solberg? Vil da Knut Arild Hareide på nytt overta styringen av partiet og innlede forhandlinger med Sp og Ap om et regjeringssamarbeid? Vi skal ikke se bort fra at forhandlingene om KrFs inntreden i regjeringen vil synliggjøre at KrF og FrP står så langt fra hverandre i veivalgene at Erna Solberg vil sitte tilbake med et valg; enten Frp eller Krf. Da er KrF tilbake der hvor de startet.

Muligheten for at vi fra både Sp, Ap og SV fra nå av vil få present et politisk spill i Stortinget er stor. Disse partiene ønsker selvsagt å synliggjøre at KrF vil få langt større gjennomslag for sin politikk i et samarbeid med dem, og at Knut Arild Hareides analyse av hvor partiet står er korrekt. Hva vil da KrF gjøre?

Stortinget vil nå bli opposisjonens arena for politiske utspill. Jeg tror at norsk politikk også i tiden som kommer vil være interessant å følge, og at vi ikke er ferdig med KrFs nåværende leder som har vunnet stor respekt for sin opptreden på Landsmøtet. Han viste seg som en jerv kjemper for sin tro og sine standpunkter. La norsk politikk få flere slike ledere!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags